Vil globalisere norsk helseindustri

Tekst: Jofrid Åsland, kommunikasjonsansvarlig, NSCC

Foto: Privat

– Egentlig har jeg sagt at jeg aldri skulle jobbe med mannen min, men slik ble det. Nå ser jeg at vi utfyller hverandre veldig godt med kunnskap innen forskjellige felt, sier Kristin.

Da det familieeide rederiet ble solgt startet ekteparet reisen som investorer med to år i Silicon Valley. Der høstet de kunnskap og ikke minst inspirasjon. Før ferden gikk tilbake til Norge for å bygge opp under framtidas norske industri.

Kristin kom som et friskt pust inn i styringsgruppa til Norwegian Smart Care Cluster. Sammen med mannen Johan Odvar Odfjell investerer hun i det de mener er Norges sterkeste muskler inn i framtida: hav, helse og teknologi. I det siste har de også begynt å snuse litt på fornybar energi.

Fra industri til helse

– I Norge har vi mye kompetanse som kan overføres fra industri til helse. Kompetansen vi har opparbeidet oss på andre felt kan løfte oss opp på et internasjonalt nivå.

Med beina godt planta i Bergen liker hun å se aktivitet og vekst i Vestland og et næringsliv som bygger opp under norsk industri. Samtidig vil hun også se mye mer.

– Vi ønsker å gjøre en forskjell innen helse. Da er det visse nettverk vi bør være synlige i. For oss er det veldig interessant å være en del av nettverket til Norwegian Smart Care Cluster, som har så mange medlemsbedrifter og et interessant arbeid med utvikling av egen lab.

Investoren med bakgrunn fra helse og kliniske studier mener det er viktig å våge, men kanskje enda viktige er det å våge å feile.

– Jeg synes ikke vi er så flinke til å ta i bruk innovative løsninger i Norge. Vi finner unnskyldninger for utfordringer som allerede kunne vært løst.

Inspirert av den amerikanske kulturen mener Kristin vi bør rydde plass i den norske kulturen. I utviklingsfasen vil hun utvikle større kultur for fiasko. Der det er lov å feile, og reise seg igjen. «Failure day» er et konsept etter hennes smak, der alle deler erfaringer som har gått galt. Det er det mye læring i.

Hvordan bli mer på hogget?

Samtidig, uansett hvor mye Kristin vil se vågale valg vet hun at vi ikke kan risikere for mye når helsa står på spill.

– Helse er vanskelig, og vi kan ikke spille russisk rulett. Men, vi kunne pilotert maksimalt. Utnytta det digitale, kunstig intelligens og syntetiske modeller. Se for eksempel hvor fort vi har fått utvikla vaksine for covid-19.

Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer. Hun er på hogget nå. Ordene kommer raskt flommende med full energi gjennom dataskjermen i den digitale samtalen.

– Hvorfor er ikke Norge mer på hogget? Kanskje har vi det litt for godt her oppe i trygge nord sausa inn i oljepenger?

– Jeg mener vi må være modigere, og bestemme oss for at innen helse skal vi lykkes. Da må vi utvide horisonten.

Hun mener kommersialisering av forskning kunne vært en viktigere driver av utvikling. Der akademia fostra gründere som tørr å utvikle produkter med samfunnsgevinst.

– Gjennom klarere linjer for hvordan akademia kan legge til rette for kommersialisering unngår vi at nyttig forskning blir liggende i en skuff.

Et helsevesen i endring

Vi hører mye om et helsevesen i endring, om nye digitale løsninger som gir mulighet for mer oppfølging i hjemmet. Heller ikke investoren med helsebakgrunn kan spå framtida eller gi oss fasiten, men hun har tro på helseklynga som en viktig kilde til kompetanse i utviklingsløpet.

– Jeg har tro på et framoverlent i tankesett når vi sammen skal finne ut hvordan vi skaper framtidas helsevesen. Vi trenger kart og kompass. Der jeg tenker vi må styrke oss er: «Hva skjer om 10 år?» Det er viktig med et langsiktig tankesett, og ikke minst politikere som legger til rette for de rette valgene tufta på kunnskap.

Det er her hun ser klyngene som en viktig brikke. Noen må fortelle folk flest hvordan helsevesenet fungerer og hva som skal til for å bygge framtidas helsevesen. Kristin tror digitalisering er veldig relevant for å gjøre ting mer effektivt. Hun håper at flere digitaliserte helseprosesser kan gi oss muligheten til å monitorere helsen vår hjemmefra.

– De varme hendene må ikke forsvinne. Får vi monitorere mer av helsen hjemmefra kan vi omorganisere måten vi leverer helsetjenester på, og håndtere det økende trykket på en bedre måte.

I framtidas helsevesen tror Kristin den ansvarlige pasienten vil ha en mer framtredende rolle enn i dag. Vi befinner oss i en fase der stadig nye teknologiselskaper popper opp med smarte løsninger for både helse og hverdagsliv. Her er det nok å følge med på for investoren som vil løfte norske selskapers interesser opp og fram. Med haukeblikk og brennende engasjement for norske muligheter følger hun med på de som våger å stikke seg fram.

– Noen må våge litt mer for at vi skal få til en endring. Vi må ha noen suksesshistorier. Jeg tror det er så enkelt som at noen må lykkes for at andre skal våge.

En av Norges største eksportnæringer

Helseindustrien er en av Norges største eksportnæringer, med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Med riktige rammebetingelser kan helsenæringen bli en av de viktigste eksportnæringene for Norge. ­

Rapporten fra Menon som ble lansert våren 2021 underbygger Kristin Odfjells analyse av potensialet som ligger i helseindustrien.

– Helseindustrien er en vekstnæring. Med de rette støtteordningene kan den norske helseindustrien virkelig skyte fart. Vi har mange eksempler fra andre bransjer på at det fungerer, for eksempel energisektoren, sier Arild Kristensen, daglig leder av Norwegian Smart Care Cluster.

LES MER: Ny rapport viser stort potensial for eksport av helseindustri