Her er Berntsen, omsorgstjenestens personlige trener
Stavanger kommune ønsker seg en løsning som gjør opptrening under korttidsopphold på sykehjem god, nyttig og varig; aktivisering som pasienter kan fortsette med når de kommer hjem. Nå tester Smart Care Lab om PT´en Berntsen kan gjøre jobben.
I februar i år stilte stavangerordfører Christine Sagen Helgø (H) opp med kjedet rundt halsen for å signere de to første innovasjonspartnerskapskontraktene i Norge. Det gjorde hun med selskapene Innocom AS og Topro Industri AS. Begge har fått i oppdrag å løse utfordring å aktivisere eldre og å trene opp folk etter sykehusopphold. Hva og hvordan er ikke konkretisert i bestillingen, men den innovative løsningen skal utvikles sammen med brukere.
Les: Første bedriftsoppdrag for Norwegian Smart Care Lab
Av de 56 bedriftene og konsortsiene som ble vurdert, var det Innocom AS sin aktivitetsrobot «Berntsen» og Topro Industri AS sin smart-rullator som fikk partnerskapsoppdraget.
-Vi har gitt partnerskapet ett år på å utvikle, sa Christine Sagen Helgø, den gang.
Og lenge før den fristen utløper, ruller Berntsen inn på stavangerske sykehjem og i stuene til et utvalg testpersoner.
TESTER: Marit Hagland, daglig leder i Norwegian Smart Care Lab, har blitt godt kjent med Berntsen. (Foto: Hilde Garlid)
En aktivitetsrobot
Berntsen er en aktivitetsrobot der fagfolk designer et individuelt tilpasset treningsprogram for pasienten. Med få tastetrykk på skjermen er Berntsen i gang med dagens økt. Enkle ikoner og beskjeder setter treningen i gang.
Det er lett å forstå at ideen er god og formålet enda bedre. Pasienter får et treningsopplegg og en timeplan som kan følges uten timeavtale med en fysioterapeut eller andre hjelpere. Rett opptrening er kritisk viktig i en rekonvalesens. Forskning viser at god og intensiv trening korter rekonvalesenstiden og hindrer reinnleggelser. Det siste er svært kostbart for omsorgstjenesten.
Fakta er at Stavanger kommune har 200 kortidsplasser i dag. Gjennonsmitt liggetid er 26 døgn. Det koster kommunen 200 millioner kroner årlig.
-Dersom vi med andre løsninger kan spare bare 10 prosent av disse utgiftene, enten ved kortere opphold eller færre reinnleggelser, vil besparelsen være på hele 20 millioner kroner i året, sier Marianne Sigurdsen Schwerdt, prosjektleder for Innovasjonspartnerskap i Stavanger kommune.
Men er den rette løsningen en robot? Er Berntsen en god trener?
Tester seks ganger
-Det er den oppgaven vi er satt til å løse. Vi tester hvordan eldre blir kjent med Berntsen, om de forstår symboler og beskjeder, om treningen lar seg gjennomføre slik den er planlagt og om Berntsen motiverer til trening og mer aktivitet, sier Marit Hagland, leder av Norwegian Smart Care Lab.
Lab´en har allerede testet produktet flere ganger med brukere, og totalt er det satt opp seks testtidspunkt. Hver gang dukker det opp nye problemstillinger som blir gjenstand for forbedringer. Nå planlegges det en ny, stor test i november og en i februar.
-Vi ser at godt voksne folk får til å bruke Berntsen og synes dette er gøy, sier Hagland, som oppsøker nye testpersoner hver gang.
-Hvorfor er det viktig å teste Berntsen så mange ganger?
-Trygghet for at dette fungerer er det mest verdifulle for selskapet som utvikler roboten. Vi har gjennom testene forenklet brukergrensesnittet et par ganger. Vi har blant annet endret på design, lyd og tidsfrekvens, sier Hagland.
For Berntsen skal ikke bare formidle et kvalitetssikret treningsprogram, han skal også bidra til motivasjon og støtte slik at brukeren opprettholder sitt funksjonsnivå.
-Videoanrop og fjernstyring av roboten enten fra pårørende, fra helsepersonell eller lege som kan ha direkte konsultasjon med pasienten hjemme, øker også funksjonaliteten med Berntsen, sier Hagland.
PT: Berntsen ser kanskje ikke så imponerende ut, men tester viser at han får pasienter til å drive med effektiv opptrening, både før og etter korttidsopphold. (Foto: Hilde Garlid)
Banebrytende innovasjonsprosjekt
Stavanger kommune har fått nær 12 millioner kroner av Innovasjon Norge til innovasjonspartnerskapet med de to private aktørene. Prosjektet følges tett fra andre kommuner og helsemyndigheter.
-Dette er upløyd mark. Partnerskapet er ikke en klassisk innkjøpsavtale mellom kommunen og leverandør. Vi inngår et samarbeid for hele utviklingsfasen, og alle komme tett på dem som tester løsningen, sier prosjektleder Marianne Sigurdsen Schwerdt, i Stavanger kommune.
-Hvilke endringer er det for kommunen med et slikt partnerskap?
-Det er å tenke behov og ikke konkrete løsninger. Det er uvant. Tidligere har vi bestilt et produkt, ventet og så fått varen. Nå er vi tett på hele utviklings- og arbeidsprosessen hos en privat aktør. Fordelen er at behovet styrer helt kravene. Om løsningen til slutt er en arbeidsprosess eller et fysisk produkt, vet vi ikke når vi starter prosessen på denne måten, sier Marianne Sigurdsen Schwerdt.
Stavanger kommune er i front med denne form for innovative anskaffelser, men flere kommuner er med som såkalte følgekommuner. Det betyr at de får informasjon underveis, og at de får anledning til å kjøpe det ferdige produktet uten å starte en helt ny anbudsrunde.
Pårørende ønsker mer aktivitet
I oktober i år ble den store pårørendeundersøkelsen i Stavanger lagt fram. Den viser at de pårørende stort sett er fornøyd med sykehjemmene i Stavanger, men med ett unntak. De etterlyser mer aktivitet.
-Kan Berntsen bidra?
-Vi tror det, ja. Våre tester viser så langt at Berntsen er en nyttig og motiverende personlig trener, sier Marit Hagland.
Les også Aftenbladet: De pårørende stort sett er fornøyd med Stavanger sykehjem, men med ett unntak.
