Når ny velferdsteknologi blir tatt i bruk i helsetjenesten, må de ansatte lære seg nye måter å arbeide på. Veslemøy Guise har laget et simuleringsverktøy og testet det ut i hjemmetjenesten. Doktorgradsstudien er en del av Safer@Home-prosjektet.
De hjemmebaserte omsorgstjenestene er i endring, og ny teknologi gjør at pasienter og helsepersonell ikke lenger trenger å oppholde seg på samme sted. Helsepersonell må derfor lære seg nye måter å arbeide på.
Tidligere forskning har vist at det er komplisert å ta i bruk velferdsteknologi i helsevesenet. Kommunene er ofte dårlig forberedt, og manglende kompetanse hos helsepersonell er en av de største utfordringene.
Virtuelle hjemmebesøk
Veslekøy Guises doktorgradsarbeid handler om videobesøk; det vil si virtuelle hjemmebesøk der pasienten kommuniserer med lege eller sykepleier hjemmefra ved hjelp av audiovisuelle kommunikasjonsverktøy.
– For å kunne jobbe på en ny måte er det viktig at helsepersonell får skikkelig opplæring, sier hun.
– Det er ikke bare snakk om å lære seg å trykke på de riktige knappene, men om å kunne kommunisere på en slik måte at de blir i stand til å utføre det kliniske oppdraget.
Doktorgradsstudien hennes er en del av Safer@Home-prosjektet, finansiert av Norges forskningsråd og med energi- og telekommunikasjonsselskapet Lyse som prosjekteier. De øvrige samarbeidspartnerne i studien er simuleringssenteret SAFER, det regionale kompetansesenteret for eldremedisin og samhandling SESAM, Universitetssjukehuset i Stavanger og Stavanger kommune.
Tittelen på avhandlingen er «Simulation-based telecare training for home healthcare professionals: An action research study».
DOKTORAND: Veslemøy Guise disputerer 4. mars 2019. (Foto: UiS)
Må tilpasses lokale behov
Målet med forskningsprosjektet var å lage et opplæringsverktøy for folk som ikke hadde brukt simulering før. Det ble utviklet i samarbeid med sykepleiere, hjelpepleiere og ledere i hjemmesykepleien i to kommuner, og testet ut på 14 ansatte i hjemmesykepleien.
– For at simuleringen skal bli mest mulig praksisnær og tilpasset de lokale behovene, er det viktig at de som skal bruke verktøyet er med på å utvikle scenariene, sier Guise.
I prosjektet var derfor de ansatte i hjemmesykepleien med på å definere og beskrive situasjonene de skulle trene på. I forkant av simuleringen var det en grundig innføring i pasientens tilstand og livssituasjon. Etter simuleringen reflekterte deltakerne over det de hadde opplevd og observert.
Et nyttig verktøy
Avhandlingen viser at simuleringsbasert opplæring gir nyttig innsikt i nye måter å jobbe på i hjemmesykepleien. Den viser også at det er viktig å involvere ansatte og ledere i hele prosessen med å utvikle opplæringstiltakene.
Sammen med deltakerne laget forskeren fem simuleringsscenarier og en opplæringshåndbok.
– Dette er et teknologiuavhengig verktøy som kan tas i bruk som det er, forutsatt at sykepleieren og pasientene har tilgang til utstyr for overføring av bilde og lyd, forteller Guise.
I tillegg kan det brukes i utdanningen av helsepersonell på universiteter og høyskoler.
Om kandidaten
Veslemøy Guise (40) er født i Auckland, New Zealand, og har en master i sosiologi fra Victoria University of Wellington i 2006. Hun bor i Stavanger og er universitetslektor ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi, og forskningskoordinator på SHARE - Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten på UiS.
Tekst: Astri Sivertsen, UiS. Publisert første gang 27.2.2019
Foto: SAFER
Lenke til UiS.no: Bruker simulering til å lære opp helsearbeidere