Digitalize or Die

Digitalize or Die

Fikk 10 millioner til helseinnovasjon fra Norges Forskningsråd

Prosjektet skal undersøke hvordan IKT-løsninger kan bidra til å utvikle helse- og velferdstjenester på en ansvarlig måte.

Kort sagt: hvordan kan ny teknologi gjøre det lettere og billigere å utføre helsetjenester? Hvordan kan man stimulere prosessen med å kommersialisere produkter innen helseinnovasjon? Hvordan avgjør samfunnet hvilke typer teknologi som skal utvikles?

– Det ligger innovasjoner på hylla som kan redde liv, men de finner ikke veien ut i markedet. Kommersialisering er vanskelig og krever en god prosess, sier førsteamanuensis Tatiana Iakovleva ved Handelshøgskolen ved UiS.

Prosjektet skal blant annet følge 20 «smarte» leiligheter for eldre hvor ny teknologi bidrar til en enklere hverdag. Å identifisere hva som fungerer og hva som kan bli bedre, er viktig for at eldre kan bo hjemme og klare seg selv lengst mulig. Dette er viktig for samfunnet fordi de neste 30 årene vil andelen nordmenn over 67 år dobles, samtidig som andelen pleietrengende uansett alder, øker.

Løse samfunnsproblemer
Ansvarlig innovasjon er et viktig begrep i prosjektet.  En prosess hvor ulike aktører tar felles ansvar for å utvikle løsninger på viktige samfunnsutfordringer. Aktørene kan være innovatører, myndigheter, brukere, pårørende etc. Et hovedpoeng er at forskning og innovasjon skjer på oppdrag fra samfunnet og derfor må skje på en ansvarlig måte.

Prosjektet er delt i tre.
Første del tar for seg det regionale aspektet. Målet er å undersøke hvordan forskere, innovatører og lokalsamfunn forhandler frem rammene for hva som anses som ansvarlig innovasjon. Dette bestemmer hvilke typer teknologisk utvikling som er mulig og ønskelig.

Del to foregår på bedriftsnivå. Målet er å kartlegge mekanismer som kan hjelpe bedrifter til å kommersialisere sine produkter og ideer.

Del tre skal samle funnene i anbefalinger til aktuelle interessegrupper.

Internasjonal deltakelse: Forskere fra Portugal, USA, Storbritannia, Nederland og Australia deltar i prosjektet.

– Det er en styrke at vi har aktive partnere rundt om i verden. De skal gjøre tilsvarende studier som i Norge, slik at vi har et godt sammenlikningsgrunnlag, sier Iakovleva.

Fra Handelshøgskolen ved UiS har hun med seg kollegene professor Rune Dahl Fitjar, professor Bjørn Asheim og førsteamanuensis Thomas Laudal, samt en doktorgradsstipendiat. Dessuten er Universitetet i Tromsø en viktig samarbeidspartner.

Også industripartnere som Lyse, Safemate, Norwegian Smart Care Cluster, Greater Stavanger og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin ved Universitetet i Tromsø deltar.

Prosjektet startet opp i mars 2016 og har en varighet på tre år.

Pågående