Dette er de viktigste funnene i «Helsenæringens verdi 2022»

Næringen er – og har alltid vært – en del av løsningen på mange av våre helse- og omsorgsutfordringer.

Fredag 10. juni ble Menon Economics-rapporten «Helsenæringens verdi 2022» offentliggjort. Rapporten er en årlig utgivelse, som for første gang ble publisert i 2016 da de toneangivende aktørene innen helsenæringen i Norge for første gang gikk sammen om å utarbeide en rapport hvor målet var å beskrive hele den norske helsenæringen i tall.

Årets rapport, som er den sjette i rekken, tar utgangspunkt i tre sentrale bidrag fra helsenæringen til norsk økonomi: Helsenæringens verdiskaping – bidrag til BNP og arbeidsplasser, helsenæringens betydning for en effektiv offentlig helsetjeneste og helsenæringens betydning for folkehelsen – redusert sykdomsbyrde, økt sysselsetting og reduserte helsetjenestekostnader.

Hele rapporten kan leser du her.

Her er hovedfunnene i Helsenæringens verdi 2022:

1. Helsenæringens verdiskaping

• Verdiskapingen i den private helsenæringen steg i tiårsperioden fra 2010 til 2020 med over 85 prosent. Den tilsvarende verdiskapings-veksten for resten av norsk privat næringsliv var på i underkant av 25 prosent (sterkt preget av korona-pandemien i 2020). Helsenæringen utgjør en stadig større andel av norsk næringsliv.
• Bedriftene i deler av næringen – især digital helse, legemiddelbedriftene og distribusjons-bedrifter innen helseteknologi – rapporterer om en svært sterk vekst gjennom korona-pandemien i 2020 og 2021.
  - Deler av de private tjenestebransjene opplevde betydelig aktivitetsfall – især aktører innen psykisk helse og avhengighet og bo og omsorg.
• Den private helsenæringen hadde en samlet verdiskaping i 2020 på 63 mrd. NOK.
  - Dette er litt høyere enn den samlede verdiskapingen i de to primærnæringene jord- og skogbruk og fiske, fangst og akvakultur, med samlet 62 mrd. NOK i verdiskaping (kilde: SSB, Nasjonalregnskapet).
• Helsenæringen hadde i 2021 en samlet eksport på 27,2 mrd. NOK.
  - Dette er nesten 60 prosent høyere enn verdien av krafteksporten i 2021.
• Den private helsenæringen sysselsatte i 2021 83.500 personer i norsk økonomi.
  - Tilsvarer i overkant av tre prosent av all sysselsetting i norsk økonomi.
  - Tilsvarer 35 prosent av sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen .

2. Helsenæringens betydning for den offentlige helsetjenesten

• Majoriteten av inntektene (fra Norge) til den private helsenæringen kommer kunder i offentlig sektor – kommuner, offentlige helseforetak og andre nasjonale offentlige institusjoner.
  - Helseteknologi utviklet og levert av helseindustrien er avgjørende for at den offentlige helsesektoren får levert helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, på en effektiv måte.
  - Samtidig er helsenæringen avhengig av at innkjøperne i den offentlige helsesektoren benytter markedet på en effektiv måte, herunder at de er åpne for å anskaffe nye produkter og tjenester, for både å få tilgang til vekstkapital og for å kunne etablere seg i utlandet.
• Kartlegging av helsenæringens opplevelser av samhandlingen med den offentlige helsesektoren gir flere interessante funn;
  - Helsenæringen oppfatter innkjøpskompetansen gjennomgående er svært lav i kommune-sektoren, mens den oppfattes som svært høy i helseforetakene.
  - Kundene i kommunesektoren vektlegger pris svært høyt (på bekostning av kvalitet) i anskaffelser av helseteknologi. Private helsetjenesteleverandører trekkes frem som den kundetypen som vektlegger kvalitet høyest, ved anskaffelser av helseteknologi.
  - De private helsetjenesteleverandørene oppfattes å være kundetypen som er mest åpne for å anskaffe ny teknologi og innovative produkter og tjenester. Også på dette området oppleves kunder i kommunesektoren å være «dårligst» blant leverandørene av helseteknologi.

3. Helsenæringens betydning for folkehelsen

• Samfunnskostnadene av sykdom og helse i Norge tilsvarer to tredeler av brutto nasjonalprodukt (BNP). Disse kostnadene består av;
  - Sykdomsbyrden – den økonomiske verdien av tapte leveår og helsetap i befolkningen som følge av sykdom og skader.
  - Helsetjenestekostnader – kostnadene av utstyr og tjenester i helsesektoren.
  - Produksjonstapet – verdiskapingen som ikke realiseres som følge av at arbeids-kraftressurser er ute av stand til å jobbe, som en konsekvens av sykdom og skader.
• Innovasjoner i helsenæringen bidrar kontinuerlig til å redusere disse kostnadene. I denne rapporten presenterer vi en rekke eksempler på teknologi utviklet av den norske helsenæringen som øker behandlingskvaliteten og øker effektiviteten i diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter og brukere.
• Paradoksalt nok er det i dag slik at gevinsten av sparte liv og bedre helse verdsettes lavere i helsesektoren, enn i andre samfunnssektorer, i beregninger av nytte- og kostnadseffekter av offentlige budsjettkroner.
  - Dette kan føre til en systematisk undervurdering av verdien av investeringer i helsesektoren sammenlignet med investeringer i liv og helse i andre sektorer.

Les hele rapporten her.

Deltakerne i konsortiet er: Aleap, Direktoratet for e-helse, Inven2, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Melanor, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, SIVA, The Life Science Cluster, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO Geneo.