"– For å sikre et inkluderende samfunn, må det være mulig å få økonomisk støtte på en ikke-stigmatiserende måte. Det er erfaringen fra mange av våre samarbeidskommuner."
- Sigrid Petersson Nedkvitne, daglig leder og gründer av Friskus sosialentreprenøren
Vis fakta

Selskap: Friskus sosialentreprenøren

Etablert: 2017

Grunnlegger: Sigrid Petersson Nedkvitne

Produkt: Friskus.com

Web: Friskus.com / Friskusas.no

TRYGGHET: Nylig landet Friskus sosialentreprenøren sitt tredje innovasjonsprosjekt med Innovasjon Norge, prosjektet heter "Digital infrastruktur for trygge og bærekraftige lokalsamfunn". Her er Sigrid Nedkvitne, gründer og daglig leder, sammen med Håkon Lien Johansen, prosjektleder i Friskus. (Foto: Jofrid Åsland, NSCC)

Det beste fra flere verdener: – Sammen skaper vi morgendagens trygge og bærekraftige lokalsamfunn

Fra koordinering av frivillighet og kulturkalender til velferdsplattform. Nå jobber team Friskus beinhardt for å skape trygge og bærekraftige lokalsamfunn, der inkludering er nøkkelen til suksess.

Tekst: Jofrid Åsland, kommunikasjonsansvarlig Norwegian Smart Care Cluster, i samarbeid med Friskus


– For å løse komplekse velferdsutfordringer trengs en helhetlig løsning som løser flere problemer på samme sted, seier sosial entreprenør Sigrid Nedkvitne.

Nedkvitne er dagligleder og grunnlegger av Friskus sosialentreprenøren, og har en master i helse og velferdsledelse. Nylig landet Friskus sosialentreprenøren sitt tredje innovasjonsprosjekt med Innovasjon Norge, prosjektet heter "Digital infrastruktur for trygge og bærekraftige lokalsamfunn".

Selskapet er spesielt av mange grunner. Det er ledet og eid av kvinner og bidrar til et viktig mangfold i nasjonal teknologiutvikling.

– Det trengs begge kjønn for å finne de beste løsningene. Kun 1 prosent av dagens teknologientreprenører er kvinner, påpeker hun.

Friskus består av et team med spisskompetanse på digitalisering for økt deltagelse og god innbyggerdialog, med mål om å være en “motor” ved siden av kundene. I tillegg til plattformen friskus.com tilbyr de hjelp med alt fra teknisk support, søknadsskriving og prosjektrådgivning til å utarbeide kommunikasjonsmateriell.

– Mine ansatte er svært serviceinnstilt og kunnskapsrike, de vet hva som skal til for kostnadseffektiv digitalisering i frivillig og offentlig sektor, sier lederen av Friskus.


Utvikling i tråd med reelle behov

Det nye Innovasjonsprosjektet er tuftet på innsamlet kunnskap gjennom 5 år.

De viktigste funnene er:

  • Alle typer aktivitetstilbud må samles på ett sted (alt er like kult og tilgjengelig)
  • Det må være interaktivt (ikke “passiv plakat”)
  • Innbygger, forening og kommune må være der og få tilfredsstilt sine ulike behov på en intuitiv måte
  • Nå skapes blant annet billett og pengeutdelingssystem

Friskus sosialentreprenør har gjort det mulig for kommuner å sitte i førersetet for samskaping med frivilligheten og å skape produktiv innbyggermedvirkning. Friskus-plattformens oppbygging gjør det mulig å starte med et satsingsområde, digitalisere og utvide bruken etter hvert.

Et eksempel er sosial inkludering i forhold til flyktninger som kommer til landet og koordinering av frivillige som vil hjelpe. Plattformen har nylig fått påmelding av flere barn for sommerskole/aktiviteter, som forenkler og effektiviserer både for foreldre med flere barn og de som arrangerer.

BILLETT: En prototype fra et oppdrag de har med Sandefjord kommune. (Foto: Friskus)


Offentlige støttet innovasjon

– Skriver du gode søknader og har fagkunnskap om problemet som skal løses, kan du få fantastisk mye økonomisk støtte til gode prosjekt, sier Nedkvitne.

Det er brukt ca. 15 millioner kroner av offentlige midler på Friskus. Hun kjenner et ansvar for å forvalte prosjektresultatet slik at både ervervet kunnskap og produkt kommer til nytte der det er behov.

– Og behovet er enormt. Det er ikke noe system i Norge i dag for å ivareta det som skapes i slike offentlig støttede prosjekter, utenom en stortingsproposisjon som sier at det offentlige ikke skal utvikle det som allerede er utviklet fra næringslivet. Det er opp til oss å banke på fremmede dører for å formidle kunnskap om smarte velfunderte løsninger, for å sikre at fellesskapets midler ikke blir brukt på å løse de samme problemer om igjen, om igjen og om igjen, forteller Nedkvitne.


Etter innkjøp begynner det virkelige arbeidet

Hun mener det største og viktigste arbeidet til kommuner er å levere gode og smarte tjenester.

– Innovasjon fra 2022 bør være å stole på innovasjoner som har skjedd og starte gjennomføring av operative prosjekt som direkte forbedrer tjenestetilbudet. Innbyggere trenger i større grad å oppleve innsatsen og ressursbruken i offentlig sektor som legges ned på innovasjon og utvikling.

De som kjenner den driftige dama bak Friskus vet at hun er litt utålmodig og glad i handling, nokså kledelige egenskaper for en gründer. Men hun har ikke alltid drevet egen bedrift.

– Det er dette jeg har jobbet med før jeg ble gründer, forbedringsarbeid er superspennende, sier Nedkvitne.

Nå bruker hun denne erfaringen til å levere et treffsikkert verktøy og gi råd til kunder.

– Også for prosjekt-trøtte organisasjoner, kan et skikkelig operasjonelt prosjekt der ansatte opplever å få levere bedre tjenester og nå målsettinger i planer, være skikkelig gøy, gi energi og mestringsfølelse for mange, erfarer hun.

Nedkvitne opplyser at det er økonomisk gunstig for en kommune å kjøpe seg en lisens, som de kan bruke og eventuelt videreutvikle verktøyet sammen med Friskus i samarbeid med kommuner over hele landet.

– Vi er utrolig glade og stolte over å kunne ha økonomi til å grundig ha utredet behov og omsett de til brukervennlig teknologi, som løser ulike oppgaver i samme plattform. Mange kaller det at vi har plukket det beste fra flere verdener. Det er en god beskrivelse.


Trygge og bærekraftige lokalsamfunn

I tråd med nasjonal strategi for digitalisering av offentlig sektor settes innbyggere i sentrum i prosjektet "Digital infrastruktur for trygge og bærekraftige lokalsamfunn".

Du skal få løst problemer ett sted. Enten du er innbygger, frivillig organisasjon eller kommunalt ansatt.

– Den digitale støyen må reduseres og kostnadene med å implementere flere ulike verktøy går ned, forteller Nedkvitne.

Forskning viser at mange velger vekk fritidsaktiviteter av økonomiske årsaker. En av modulene som er nødvendig for å mobilisere for økt deltagelse, er et billett- og pengeutdelingssystem. Så kalt fritidskort/kulturkort/aktivitetskort/opplevelseskort (kjært barn har mange navn). Dette skal være klart til høsten. Friskus-teamet ha lang erfaring med dette, og har allerede delt ut 30 millioner kroner til barn og unge i tillegg til å ha eit mindre billettutdelingssystem i to år.

– Tiden er inne for å skape noe virkelig kult som løser de vanskelige problemene, mener gründeren bak selskapet.

Det skal bli enklere for innbyggere å delta og bidra, der de bor når innbyggeren selv ønsker det.

– For å sikre et inkluderende samfunn, må det være mulig å få økonomisk støtte på en ikke-stigmatiserende måte. Det er erfaringen fra mange av våre samarbeidskommuner. Nå jobbes det godt i mange kommuner over hele landet. Sammen skaper vi morgendagens trygge og bærekraftige lokalsamfunn, det er for barna mine jeg gjør dette, sier Nedkvitne.

Hun smiler, og gleder seg til fortsettelsen på veien mot et mer inkluderende samfunn.


Arkiv