Menneske mot maskin i opphavsretten - hvem skal eie det skapte?

Disse spørsmålene stiller Kjartan Hjorteland, senioradvokat, og hans kollegaer i Deloitte Advokatfirma. Selskapet er medlem av Norwegian Smart Care Cluster. I en artikkel på nettsiden til Deloitte Advokatfirma drøftes disse høyaktuelle problemstillingene. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Hjorteland.

Det er en rivende utvikling i hva kunstig intelligens (KI) kan gjøre og vi ser at satsingen på KI får økende betydning for næringslivet gjennom kommersialisering via milliardinvesteringer i teknologien. The Next Rembrandt er et eksempel hvor KI-en har blitt trent opp til å male portretter som stilmessig ikke er mulig å skille fra Rembrandts egne verk. Et annet eksempel er Warner Music, som i 2019 ble det første plateselskapet til å «signere» en algoritme som lager musikk. Ved disse skapelsene oppstår spørsmålet om maskiner kan skape et åndsverk, og om maskinen da også bør kunne få opphavsrettslig vern for det skapte, på samme måte som et menneske.

Kan KI skape selvstendige verk?

Definisjonene av KI er mange, hvor én av dem er «teori og utvikling av datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens». Det skilles mellom «svak» og «sterk» KI, hvor det er sistnevnte som er opphavsrettslig interessant.

Liten grad av kreativitet hindrer dagens KI-er i å bli vurdert til å være opphaver. KI baserer seg ikke på kreative beslutninger, men på algoritmer. Svak KI vil produsere samme resultat hver gang, forutsatt at man gir samme input til samme modell. Det er derfor vanskelig å argumentere for at slik skapelse er et «uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats», som er åndsverklovens krav for opphavsrettslig beskyttelse. Etter gjeldende norsk rett vil ikke KI kunne få opphavsrett, ettersom opphavsrett kun tilkjennes fysiske personer.

Ved såkalt «sterk» KI blir maskinens selvstendige resonneringsevne tydeligere. KI-systemet vil kunne være autonomt og skape selvstendige verk. «Sterk» KI er foreløpig ikke en realitet, men flere hevder at det kan fort bli det. Skillet mellom den mekaniske, forutberegnelige, og lite kreative metodikken til KI på den ene siden, og menneskers kreativitet på den andre, er således i ferd med å hviskes ut. Sagt på en annen måte står muligens menneskets monopol på opphavsretten for fall.

En klar rettsregel vil skape større forutberegnelighet

Det er en pågående debatt om KI, opphavsrett og hvordan dette bør reguleres i tiden fremover. På et tidspunkt bør også lovgiver ta stilling til spørsmålet om KI-skapte verk bør ha status som åndsverk eller ikke. En klar rettsregel på området vil antakelig skape større forutberegnelighet både for investorer, utviklere og brukere av kunstig intelligens. I Storbritannia har de løst dette ved at personen som gjorde «necessary arrangements» for at skapelsen av verket skulle skje tildeles opphavsretten – kanskje dette også er løsningen i Norge?

I mellomtiden må eierskap til produkter skapt av kunstig intelligens reguleres gjennom gode avtaler mellom den som fremstiller KI-en og den som bruker denne. Avtalen må ta innover seg det faktum at KI-en kan produsere innhold av stor kommersiell verdi. Avtalen bør regulere hvem som skal ha eierskap og bruksrett til resultatet KI-en genererer. Uten slike avtaler, risikerer virksomheten, som kanskje har betalt dyre dommer for KI-systemet, å miste rett til arbeidet som er generert ved at både fremstiller og bruker får lik rett, eller at resultatet blir tilgjengelig for alle.