Helseklyngene kan bidra til effektiv håndtering av pandemien

– Nå er vi i første del av krisen, der det viktigste har vært å få på plass smittevern. Etter hvert melder andre behov seg, og her kan vi bidra, sier Tarje Bjørgum. Han er leder for bærekraft og helse hos Abelia.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. De organiserer 2.400 virksomheter med ca. 50.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning, ideell sektor og kreative virksomheter.

– Vi sender brev til helseministeren og næringsministeren for å ta en pådriverrolle, og en koblingsrolle. Vi ønsker at helsenæringen skal slippe til, og at helseklyngene brukes for det de er verdt, sier Bjørgum.

Innledningsvis i brevet viser han til at kunnskaps- og teknologibedriftene utgjør en sentral del av norsk helsenæring.

"Helsenæringen spiller en viktig rolle i håndteringen av den pågående epidemien. Krisen kan bli langvarig og kapasiteten i helsetjenesten kan, i verste fall, bli sprengt. Det vil derfor vokse frem et behov for å tenke nytt om måten helsetjenester leveres på, for eksempel gjennom avstandsoppfølging og behandling," står det i brevet.

I posisjon til å hjelpe

– Vi forstår at det er krise, og at det må håndteres på toppen. I dette bildet kan vi bidra til å koble. Nå må vi mobilisere på en annen måte enn tidligere. Vi trenger å mobilisere bedrifter til å dekke nye behov, og få dette ut i verden. Her ser vi at klyngene kan bidra til å mobilisere og koble sammen mye raskere, sier lederen for bærekraft og helse hos Abelia.

Det er et bredt felt som skisseres opp i brevet. Forslaget fra Abelia er at de sammen med de fire helseteknologiklyngene Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Life Science Cluster, Oslo Cancer Cluster – i tett kontakt med virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Siva og helsetjenesten – danner et hurtigarbeidende råd for næringsministeren og helseministeren. Rådet skal se på hvordan vi skal bruke de behovene krisen skaper, til både å iverksette innovative løsninger og å gi norsk helseindustri interessante markedsmuligheter.

– Vi har en helsetjeneste som er rigga for veldig tradisjonell drift. Nå må vi vise at vi kan få det til, og realisere de tingene som går på blant annet avstandsoppfølging. Vi må få på plass alle disse tingene som bare har vært i pilotfaser tidligere, sier Bjørgum.

Han viser til at mange selskaper står i kø og vil delta, men blir hengende i en loop.

Mobilisering via klyngene

– Her kan vi nå mobilisere via klyngene. Det kommer ikke til å fungere at man på toppen skal finne ut av alt, sier Bjørgum.

Han viser til at det er gunstig for både helsevesen og pasienter at flere av sykehusets tjenester blir flyttet hjem.

– Skal vi løse folkehelseutfordringene, må vi tenke mye mer på tvers. Hvis ikke skaper vi en helsesektor som blir veldig dyr. Vi representerer framoverlente løsninger, understreker lederen for bærekraft og helse hos Abelia.

Med anker i helsenæringsmeldingen som ble vedtatt i fjor, kan helseteknologiselskapene møte epidemien med gode og innovative løsninger.

"Abelia mener at krisen krever at alle ressurser mobiliseres, også de som ligger i nye bedrifter og i løsninger som ikke er prøvd ut fra før. For å utløse potensialet for en mest mulig effektiv håndtering av både den akutte krisen og sannsynlige ettervirkninger, må vi raskt etablere et strategisk samarbeid mellom den offentlige helsetjenesten og de fremvoksende bedriftene vi har i den norske helsenæringen. Dette handler om å utvikle "helsehjelp på nye måter", som beskrevet i Nasjonal strategi for e-helse 2019-2022 for å stimulere til innovasjon og avstandsoppfølging og behandling," skriver de i brevet.

Les hele brevet i dokumentet under.