Forskningsrådet vil stimulere helsenæringen

Artikkelen er hentet fra Forskningsrådet sine nettsider.

– Omstillingen Norge er inne i, gir behov for arbeidsplasser og eksportinntekter. Helsenæringen i Norge har et solid forskningsfundament, og forutsetninger for å bli en av de viktigste vekstnæringene fremover. Den samfunnsmessige effekten er stor; det blir bedre for pasientene og vi skaper verdier og arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland.

Regjeringens omstillingsarbeid, arbeidet med den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien for helse og omsorg, HelseOmsorg21, og det pågående arbeidet med industrimeldingen har tydeliggjort mulighetene i livsvitenskapen generelt og helsenæringen spesielt.

Vi trenger ny teknologi og produkter
Norsk helseindustri er offensiv og internasjonalt orientert. Analyser viser at Norge er godt rustet til å utvikle en global helseindustri, men det trengs risikoavlastning og støtte i kritiske faser i forsknings- og utviklingsløpet.

– Norge har god helseforskning, blant annet på områder som kreft, nevrologi og ultralyddiagnostikk, og mye flott infrastruktur, med gode helseregistre og biobanker. Forskningsrådet har registrert en imponerende aktivitet i oppstartsselskaper og økende interesse fra norske og internasjonale kapitalaktører, så potensialet er absolutt til stede for å skape verdier og arbeidsplasser. Vi trenger imidlertid å ta tak i flaskehalsene, mener innovasjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.

Helsenæringen kan gi ti tusen nye arbeidsplasser
Forskningsrådet investerte 1,5 milliarder kroner i prosjekter relaterte til helsesektoren i 2015. Forskningsrådet er med på å avlaste risikoen for bedrifter med FoU innen legemidler, medisinsk teknologi og helse-IKT. I 2015 ble 30 prosent av all næringsrettet FoU i helsenæringen i Norge støttet gjennom Forskningsrådets ordninger.   

I 2015 var omsetningsveksten i helsenæringen på 11 prosent, og næringen eksporterte for 20 milliarder kroner. Verdiskapingen har økt med 65 prosent siden 2004, og i 2014 utgjorde helsenæringen nærmere 10 prosent av norsk økonomi når man ser bort fra olje og gass. Bedrifter oppgir tilgang til risikokapital og test- og pilotmuligheter som store flaskehalser for utvikling. Dette fremgår av rapportenVerdiskaping i helsenæringen, som Menon har utarbeidet på oppdrag av Forskningsrådet og andre.  

Forskningsrådet skal bidra til at forskningen kommer ut i markedet og pasientene til gode, sier Anne Kjersti Fahlvik. 

– NHO og andre har påpekt at helsenæringen kan gi ti tusen nye arbeidsplasser, og samtidig bidra til å løse noen av de store helseutfordringene. Forskningsrådet skal legge til rette for godt samarbeid mellom næringen og forskningsinstitusjoner, og også bidra til at forskningen kommer ut i markedet og pasientene til gode, sier Anne Kjersti Fahlvik.

Les mer om hva som trengs for en sterk helsenæring i oppskrift for helseeksport (PDF - 539 KB) , gjengitt i Dagens Næringsliv.

Forundersøkelser skal bidra til samarbeid
Utlysningen til helsenæringen henvender seg til en rekke felt, eksempelvis legemiddelutvikling, medisinsk teknologi og diagnostikk, og omfatter kunnskaps- og kompetanseutvikling som muliggjør produksjon av alt fra molekyler og celler, til mikroelektronikk og materialer som skal inngå i medisinsk-teknisk utstyr.

– Vi utlyser først midler til forundersøkelser for å stimulere til samspill mellom aktører og for å få innblikk i mulige retninger for feltet. Forskningsrådet ønsker å bidra til at flere av bedriftene og forskningsgruppene samarbeider. Vi ser mange lovende og ambisiøse aktører, men også et klart behov for at flere av disse samarbeider dersom vi skal bevege større deler av FoU-porteføljen nærmere klinisk bruk og markedet. Forskningsrådet vil derfor aktivt følge opp søkerkonsortiene og bidra på veien videre. Helsenæringen vil også kunne ha stor nytte av å samarbeide med andre bransjer med relevant kompetanse og teknologi. En viktig forutsetning i utlysningen er at resultatene må kunne deles og spres, avslutter Fahlvik.  

Om utlysningen:
Forskningsrådet planlegger å lyse ut inntil 45 millioner kroner til helsenæringen, og starter nå med 5 millioner kroner til forundersøkelser. Konsortier av bedrifter og samarbeidende FoU-miljøer kan søke støtte til produksjonsteknologi som skal øke innovasjon og verdiskaping i norsk helsenæring.

Omstillingsstøtten til helsenæringen er delt i to. Konsortier og samarbeidende FoU-miljøer kan først søke om inntil en halv million kroner til obligatoriske forundersøkelser. Rammen er på fem millioner kroner, og pengene må benyttes til forundersøkelser av prosjekter rettet mot produksjonsteknologi for norsk helsenæring. I neste fase kan de søke om inntil 16 millioner kroner til et hovedprosjekt. Prosjektet må bidra til omstilling og teknologioverføring i norsk næringsliv, og til å øke verdiskaping og sysselsetting i norsk helsenæring. Den totale rammen på hovedprosjektene er 40 millioner kroner over fem år, med søknadsfrist i september 2017. Utlysningen ligger i programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Midlene fra Forskningsrådet kan benyttes til å bygge opp kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å utvikle ny produksjonsteknologi eller -prosesser, eller hente inn teknologi fra andre sektorer, bransjer eller utlandet. Forskningsrådet vil gi prosjektene tett oppfølging og mulighet for dialog og veiledning om veien videre. Forskningsrådet ønsker å støtte områder med særskilte strukturelle, kunnskaps- og kompetansemessige utfordringer for å styrke næringslivets omstillingsevne, teknologi- og kompetanseoverføring mellom sektorer og skape merverdi. Dette er i tråd med HelseOmsorg21-strategien. På sikt er det ønskelig å øke antallet innovasjoner innen helse som kan produseres i Norge.