Danmark
Danmark - en internasjonal frontløper innen digital helse.
Det danske markedet er viktig for norsk næringsliv, og etablering i Danmark fungerer ofte som en inngangsport til andre europeiske markeder. Danmark har et stort økosystem for innovasjon, og er rangert som nummer én når det kommer til implementering av nye digitale helseløsninger og velferdsteknologi. Danmark har blant annet de senere årene innført én felles elektroniske helsejournal for både pasient og lege.
Det danske helsevesenet er under sterkt press og ser aktivt etter løsninger som sparer tid og penger, og samtidig øker kvaliteten på tjenesten til sine brukere.
Overblikk
- Danmark bruker omlag 10,1% av BNP på helse, noe som tilsvarer ca. 3700 euro per person.
- 84 % av helsetjenester er offentlig finansiert, og all behandling og utredning er i utgangspunktet dekket av det offentlige
- Danmark har en nedadgående trend i antall sykehusplasser og lengde på sykehusopphold, med 2,5 senger per 1000 innbygger og gjennomsnittlig lengde for sykehusopphold på 5 dager. Ca. 5% av sengene er på private syke- og omsorgsinstitusjoner
- I de kommunale tjenestene finnes det ca. 1040 helse- og omsorgsinstitusjoner, hvorav ca. 950 av disse er sykehjem.
- Danske sykehjem har ca. 41 000 senger, og nærmere 130 000 dansker mottar kommunale hjemmetjenester (per. juli 2020)
Nasjonale mål for det danske helsevesen i perioden 2018 - 2022
Fem fokusområder for den digitale utviklingen av det danske helsevesen i perioden 2018 - 2022
- The patient as an active partner
- Knowledge on time
- Prevention
- Trustworthy and secure data
- Progress and common building blocks
(Kilde: Digital Health Strategy 2018-2022)
Webinar om det danske helsemarkedet
Oktober 2020
2017
Demografi og organisering
Demografi
Det bor ca. 5,8 millioner mennesker i Danmark (pr. 01.07.20), spredt over et geografisk område på omlag 43,094 km2. Som i mange europeiske land forventes det en økning i andel eldre i befolkningen de kommende årene. Anslag fra Danmarks Statistikk peker mot at det vil være 59% flere over 80 år i år 2030 sammenlignet med i dag, og at antall personer over 75 år vil dobles over de neste 30 årene. I tillegg til at det stadig blir flere innbyggere med kroniske sykdommer, blant annet anslås det 95% økning i pasienter med Diabtetes Type 2 innen 2035 (Kilde: Digital Health Strategy 2018-2022). Demens sykdommer er en nasjonal prioritet, og over 80 000 mennesker har en form for demens i Danmark (per juli 2020). Dette antallet forventes å fordobles innen 2040. (Kilde:
Organisering av de danske helsevesenet
Det danske helsevesenet er organisert og opererer i tre nivåer (Kilde: Healthcare Denmark, Elderly care).
- Nasjonalt nivå: De danske myndighetene er ansvarlig for det regulatoriske rammeverket for det danske helsevesen. De legger også de overordnede økonomiske premissene og er kontrollorgan for helsevesenet.
- Regionalt nivå: Fem danske regioner er ansvarlig for sykehustjenester (både akutt og psykiatri), prehospital omsorg, leveranse av primærhelsetjenester, tannlegetjenester, sekundær forebygging, og spesialisert rehabilitering og trening.
- Lokalt nivå: 98 danske kommuner er ansvarlig for forebyggende tiltak for folkehelse, rehabilitering, hjemmesykepleie og eldreomsorg, rusbehandling og barnepleie.
Alle danske innbyggere har ved behov, uavhengig av økonomiske forutsetninger, rett til personlig og praktisk assistanse i egne hjem. Basert på individuelle vurderinger avgjør kommunene fra sak til sak hvilken type assistanse som skal gis. Hver kommune setter egne kvalitets standarder for rehabilitering og hjemmesykepleie, og definerer det servicenivået som innbyggerne kan forvente.
(Kilde: The danish healthcare system, Skovgaard 2019)
Relevante linker og rapporter:
Løsninger og muligheter
I tråd med økende belastning på den lokale helsetjenesten ser danske kommuner etter løsninger som hjelper innbyggerne med å bo lenger hjemme. I tillegg legger de nasjonale strategiene føringer for et helsevesen preget av mer selvbetjening og større involvering av brukere og pasienter i egen behandling. (Kilde: Digital Health Strategy 2018-2022).
På tilsvarende måte som KS i Norge, tilbyr danske KL støtteverktøy og rådgivning for innføring av digitale helsetjenester og velferdsteknologi i danske kommuner. I en undersøkelse utført av KL sier kommunene at det som betyr mest når man skal innføre ny teknologi, er innbyggernes behov og ønsker, økonomiske effekter, medarbeidernes behov og suksessfulle eksempler fra andre kommuner.
Etter flere år med fokus på test og pilotering er danske kommuner i større grad opptatt av løsninger som er klare for implementering. Man er opptatt av godt dokumenterte resultater og en overbevisende business case, som tydelig peker på gevinster og verdiskapningen ved løsningen. Løsningen må kunne integreres i allerede eksisterende løsninger. Et godt alternativ for norske selskaper som ikke kan vise til en bredde av dokumenterte resultater fra Norge er å få til pilotprosjekter i samarbeid med danske omsorgsinstitusjoner.
Disse fem teknologiene har høyest prioritet i danske kommuner i 2020 basert på en undersøkelse fra KL (tilsvarende KS i norsk sammenheng):
- Skærmbesøg (digital hjemmeoppfølging)
- Træningsteknologi (digitale verktøy for trening og rehabilitering)
- Medicinhåndtering (automatisk medisin dispenser o.l.)
- Tryghedsskabende teknologi (GPS, sensorløsninger, e-lås o.l.)
- Hygiejneteknologi (baderom, bleiesensor, velværeløsninger o.l.)
Under følger en mer utfyllende oversikt over digitale helse- og velferdsteknologier som danske kommuner prioriterer. Oversikten baserer seg på data samlet inn av KL fra 2013 - 2019:
(Kilde: Statusrapport 2019 Velfærdsteknologi i kommunerne, KL)
Relevante linker og rapporter:
Kjøp og salg
Dansk forretningskultur
En av de største utfordringene for en norsk bedrift som ønsker å etablere seg i Danmark er kanskje det å forstå ulikhetene i norsk og dansk forretningskultur. Noen av de største forskjellene ligger i forhandlings stil og kommunikasjon.
Det danske forretningskulturen er preget av et fokus på pris, kvalitet og leveringstid. De er opptatt av en god business case som viser til konkrete resultater og gevinster ved løsningen. Dansker er opptatt av effektivitet og å "få ting gjort", og det stilles et høyt krav til profesjonalisme mellom forretningsforbindelser. I Danmark jobbes det gjerne til "saken er i mål", og man er ikke alltid like fleksible og opptatt av å rekke hjem til middag hvis arbeidet krever en ekstra innsats.
I forhandlinger og møter kan danskene oppfattes som autoritære og direkte i sin kommunikasjon. Danskene kaller gjerne en spade for en spade, og viser ofte mer følelser enn nordmenn. Danske leder er trygge på sitt mandat, og har lov til å inngå avtaler uten å sjekke med sine overordnede. Der det i norsk forretningskultur ikke er uvanlig at man tar en ekstra telefon til sjefen før man skriver under på en stor avtale vil en danske oppfatte dette som at du ikke har et reelt mandat til å forhandle.
Nordmenn og dansker har som regel ikke problemer med å forstå hverandre, men vær oppmerksom på at vi kan ha forskjellig terminologi på faguttrykk. Og er du en av de som har en utpreget norsk dialekt kan det være greit å ta en avsjekk på om de forstår hva du sier før du gir gass.
Salg og distribusjon til kommuner
Før man går inn i et nytt marked bør man legge en strategi for salg og distribusjon. Her er noen innfallsvinkler man kan vurdere:
- Salg direkte til kommuner. Dette kan ofte være en tung prosess, og man må belage seg på å banke på mange dører før man får napp. Danmark har 98 kommuner, og selvom det er en økende tendens til innkjøps samarbeid mellom kommuner må man allikevel belage seg på individuelle salg.
- Indirekte salg via distributør. En dansk distributør har gjerne allerede et bredt nettverk i markedet, og blir da ansvarlig for å levere produktet eller tjenesten i hele markedet
- Partnerskap med større integratorer (f.eks IT selskaper). Disse har ofte store rammeavtaler med kommunene, og man blir da en del av en større portefølje av leverandører.
Anbud og anskaffelser
Anbudsprosessen i Danmark har mange likheter med vår egen prosess her hjemme i Norge, og vi anbefaler at man leser seg opp på regelverket før man setter i gang.
Tommelfingerregelen er at når kommuner kjøper inn for mindre enn ca. 600 000 DKK, skal det ikke gjennomføres et anbudsløp. alle innkjøp under dette beløpet er det man kaller "unntatt utlysningsplikt" (pr. 01.07 2020), noe som gir danske kommuner noe spillerom til å for eksempel dra i gang pilot prosjekter med norske leverandører. For innkjøp mellom ca. 600 000 og ca. 1.6 mill. kroner gjelder de nasjonale danske reglene for offentlig anbud, mens anskaffelser over 1,6 millioner er underlagt regelverket for EU anbud.
Flere kommuner offentliggjør gjerne sine anbudsplaner år for år, og det finnes flere kommunale innkjøpssamarbeid blant danske kommuner. Regelverket for innkjøp og offentlig anskaffelse gjelder uavhengig av om eierskapet for institusjonen er privat eller offentlig.
Vi anbefaler at du leser gjennom de to håndbøkene "10 skarpe om at mødes" som settes fokur på konkrete utfordringer for samarbeid mellom kommuner og bedrifter. Disse gir et godt innblikk i å forstå kommunen som kunde og samarbeidspartner, og hvordan man kan få kommunen til å være med å løfte utviklingsarbeidet slik at løsningene blir enda mer tilpasset de behov og brukerne.
Muligheter for offentlig-privat samarbeid
Det finnes gode muligheter for offentlig-privat samarbeid (innovasjonspartnherskap) med danske kommuner. Vi anbefaler at du leser OPI Guiden utarbeidet av den daske klyngen Welfare Tech hvis du er interessert i dette.
Relevante linker og rapporter:
Relevante klynger og nettverk
