Terapihund som kollega

Hos Firbent Terapi integreres hunden som en del av alt fra et enkelt besøk til å motivere beboerne til helsefremmende aktiviteter. En av de store fordelene med denne typen terapi er at det faktisk kan erstatte medikamenter og så har det ingen bivirkninger.

Helle Karin Barstad har bachelor innenfor pedagogikk og har jobbet som barnehagelærer og på skole. Hun har alltid likt å jobbe med mennesker, og da hun fikk høre om den gode effekten det er å bruke dyr i arbeid med mennesker, visste hun at dette var noe hun ville drive med selv.

Hennes første godkjente terapihund tok hun med på et sykehjem i 2011.

Den firbente på sykehjem
-Jeg husker godt at personalet på sykehjemmet spurte om jeg kunne gå bort til en dame som satt ved vinduet og kikket ut. Hun var apatisk og hadde mistet språket. Da jeg kom bort til henne løftet jeg opp min lille terapihund Lucy, og spurte "Hei! Har du lyst til å hilse på hunden min?", og prøvde å få respons. Jeg la hunden i fanget hennes, og det var som å trykke på en knapp. Hun gikk fra å stirre apatisk ut av vinduet til å kaste seg om halsen til Lucy og hun begynte å strigråte. Hun holdt hunden fast, men forsiktig. Det var rett og slett en helt enorm opplevelse som rørte oss alle. Etter denne opplevelsen forstod jeg at jeg kan bruke hunder målrettet for å hjelpe mennesker og ikke bare til kos og glede, forteller Barstad.

- Mennesker med demens som får en ball i hånden mens det står en hund på gulvet, forstår at ballen skal kastes. Det gjør at hundene også kan være med på aktiviteter som styrker dem med demens i hverdagen. Demente pasienter kan gjerne glemme at hunden har vært på besøk fem minutter etter, men følelsen og roen sitter ofte igjen lenge etter at vi har vært der. Pasienter som ikke husker igjen sine ektefeller eller egne barn kan av og til si «det kommer en hund til meg av og til», og det er jo et sterkt bilde på hvilken effekt og inntrykk vi gjør.

Videre forteller hun om sitt arbeid.

-Hunder har en beroligende effekt på oss mennesker. Hunden og jeg kan gå inn i ressurskrevende situasjoner og roe ned mennesker. Mitt mål er å hjelpe til med å bedre brukerens helse og trivsel, men også å hjelpe personalet. Beboere som trives bedre, er friskere og mer selvstendige. Det reduserer belastningen på personalet og gir et bedre bo- og arbeidsmiljø for alle,sier hun.

-Hva er det dere konkret gjør?

-De firbente brukes som motivasjon for å få folk å stå opp om morgenen, komme seg ut av rommet/leiligheten og til å delta i sosialt fellesskap og aktiviteter. Sist evaluering jeg hadde med et av sykehjemmene hvor vi jobber, viste en deltakelsesprosent på over 93% i våre aktiviteter blant beboerne på sykehjemmet, inkludert dem på skjermet avdeling.

Tjenesten brukes for tiden hos blant annet Slåtthaug, Bergåstjern, og Ramsviktunet sykehjem; alle i Stavanger.

PÅ JOBB: «Lillegutt» er blant hundene i selskapet «Firbent terapi« som jobber for å gjøre eldres hverdag på sykehjem hyggeligere sammen med Helle Karin Basr. (Begge foto: Carina Johansen)

Den firbente i skolen
Firbent Terapi har også tilbud innenfor skole, psykiatri og rus. Innenfor utdanningstjenesten bidrar hunden og føreren til at barn motiveres til å lese, gjøre skolearbeid, utvikle sin sosiale kompetanse og ikke minst bygge selvtillit, selvfølelse og mestringstro.

-Vi er mye sammen med elever som har ulike utfordringer og som ikke fungerer like bra i en vanlig klassesituasjon. Bare det å ha hunden til stede kan gjøre at de slapper mer av. Det å klappe en hund kan gjøre at elever bedre klarer å konsentrere seg, forteller hun.

De har også vært på Universitetet i Stavanger I regi av SiS helse for å hjelpe studenter med eksamensstress. Ifølge omtalen til Stavanger Aftenblads søsternisje for yngre lesere, Byas, har de fått utrolig mange gode tilbakemeldinger på tjenesten sin.

Veien for å bli terapihund er krevende
Det er få hunder som kan brukes som terapihund. De må tåle mye, og være rustet for og bli utsatt for ubehagelige situasjoner. Hunden må være minst 1 ½ år gammel før den blir testet sosialt. Deretter ventes en lang utdannelse som kan ta 2-3 år hvis man begynner terapihund utdannelsen fra scratch. Like viktig som å ha en godkjent hund er det å ha kompetente hundeførere som vet hvordan de skal jobbe både med hund og brukerne.

Hos Firbent Terapi er de et tverrfaglig team bestående av psykologer, pedagoger, sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere i tillegg til de fantastiske firbente.

Helle Barstad forteller: -Vi er et kompetent og sammensatt team som gjør at de tjenestene vi leverer har ønsket effekt. I Stavanger består teamet av 10 tobeinte, og 14 hunder som er operative eller under trening. Vi mennesker har alle forskjellige preferanser når det gjelder hunder, så det er en styrke i arbeidet å ha hunder av ulik størrelse, utseende og personlighet. Hundene som brukes blant annet Jack Russell terriere, Staffordshire Bull terriere, Border collie, Dalmatiner, Landseer, Spanieler, og blandingshunder. Alt fra en Chihuahua på 1,9 kg til 80 kg Bullmastiff.

Firbent Terapi ekspanderer for tiden med flere hundeteam både lokalt i Rogaland, og de bygger også opp en avdeling i Bergen. De har til nå opparbeidet seg en god kundebase innenfor sykehjem, men ifølge daglig leder kommer de fremover til å satse enda mer innenfor psykiatri.

Tekst: Benedikte Kristiansen