Verdien av norsk helsenæring øker

Dette er bare noen av funnene som Menon Economics har gjort etter å ha samlet inn og analysert rapporteringstallene fra en samlet, norsk helsenæring. Det gjør de for fjerde gang, og nå som før bidrar alle de toneangivende aktørene til beskrivelsen. Rapporten henter inn data fra hele helsenæringens verdikjede, både offentlige og private aktører, og rapporten hovedfokus er næringens bidrag i form av verdiskaping.

Dette er spennende lesning uansett hvor i verdikjeden du befinner deg. Det er rett og slett en tur opp i helikopteret som både gir et overblikk, og et annet perspektiv, på hva denne unge næringen i Norge faktisk er med på å utvikle. Sammen.

-Næringens bidrag i form av samfunnsøkonomisk verdi for innbyggere og helsevesen er trolig enda større enn verdiskapingsbidraget, som vi måler i form av arbeidsplasser og økonomisk overskudd, står det i innledningen i rapporten.

Bransjeveksten flatet ut i 2017
-Den samlede omsetningen i helsenæringen vokste i årene fra 2008 til 2013 med om lag fem prosent i året. Fra 2013 til 2016 observerte vi et «taktskifte», med en gjennomsnittlig vekst på 8,5 prosent. I 2017 falt veksten tilbake og endte på 3,3 prosent fra 2016 til 2017. Bedriftenes egne rapporteringer tyder på at veksttakten styrkes igjen i 2018 og 2019, står det i rapporten.

Det kan jo virke urovekkende at veksten bremser noe opp, og plasserer seg på nivå med den gjennomsnittlige veksten i norsk næringsliv, men for hele perioden, 2008-2016, har veksten i Helsenæringen vært betydelig høyere enn i andre bransjer i Norge, dersom vi holder olje og gass-sektoren utenom. Spesielt høy var den i perioden 2014 til 2016.

Den reduserte veksttakten er funn nr 1 i tallmaterial, men bransjen melder selv inn en forventning om ny økning i 2018 og 2019, og det har de god grunn til og godt grunnlag for å forvente, i følge rapporten.

Forskning og finans skyter fart
De fem påfølgende hovedfunnene i verdirapport, gir nemlig grunnlag for optimisme og framtidstro. Hver og en av disse funnene kan og vil gi bransjen nye løft og økonomisk vekst. Rapporten forteller blant annet om en kraftig vekst i næringens forskningsinnsats.

-For næringen som helhet anslår vi at det ble investert minst i overkant av 3 mrd. kroner i FoU i 2018, står det i rapporten.

Vekst i kapitalinnhentingen i 2018 er også et godt tegn på at investorer ser en framtid for bransjen.

-Fire av ti bedrifter svarte i årets spørreundersøkelse at de hentet inn ny egenkapital i 2018. Samlet sett hentet bedriftene som svarte på spørreundersøkelsen rett i underkant av én milliard kroner. Det er imidlertid stor variasjon mellom de ulike bransjene hva angår både hvor stor andel av bedriftene som har hentet inn ny egenkapital og kapitalvolumet som er innhentet, står det i rapporten.

Det er medtech-selskapene som har mest vind i seilene i investormiljøene. De stod for hele 70 prosent av kapitalinnhentingen i fjor.

Norges største gründerlag
Helseindustrien kjennetegnes av en betydelig nyskaping og en stor tetthet av bedrifter i gründerfasen – en tetthet som er økende.

-Vi finner at over 10 prosent av bedriftene i helseindustrien tilfredsstiller kriteriene for vår definisjon av en gründerbedrift, står det i rapporten.

Antall gründerbedrifter øker også mer innen helsenæringen enn i andre bransjer i Norge, som har en andel på ca 2 prosent. Rapportmakerne er for så vidt ikke overrasket over gründerintensiteten i en så ung bransje, men de serverer et bransjevarsku.

-Gründerfasen er lenger, mer kostnadskrevende og mer risikofylt for helseindustri enn for de fleste andre næringer.

Den mest naturlige forklaringen på akkurat det, er at produktutviklingen av legemidler og diagnostiske produkter krever forskning, preklinisk og klinisk testing, samt godkjenning fra helse- myndigheter i alle land produktene skal introduseres i. Men lange godkjenningsprosesser er en kjenningsmelodi også for dem om driver med produkter og tjenester som ikke er av typen legemiddel. Mye tar lang tid, selv om rapporten, gledelig kan fortelle, at langt flere av grïunderbedriftene nå enn før er på vei ut av utviklings- og testfasen til produksjon og eksport av produkter og tjenester.

Lurt å lykkes ute
-Store deler av Helsenæringen er avhengig av markedet i Norge, det vil si av behandlingsvirksomheten i helsesektoren. Samtidig er det utenfor Norge det store vekstpotensialet ligger. Det er en gjensidig avhengighet mellom disse to markedene. Jo bedre norske bedrifter lykkes i å utvikle og selge produkter i internasjonale markeder, desto bedre vil industrien være i stand til å betjene sykehus og andre behandlingsaktører i Norge. Og jo mer de store aktørene i helsesektoren (sykehus og kommuner) i Norge kan bidra til innovasjon og produktivitet i den norske helseindustrien, desto bedre grunnlag får industrien for å lykkes internasjonalt, står det i oppsummeringen om den viktige internasjonalisering i helsenæringsbransjen.

-Helsenæringens samlede eksport i 2018 er beregnet til rett i overkant av 23 milliarder kroner. Industridelen av næringen står for nær sagt alle eksportinntektene, konkluderer rapporten.

Hvorfor rapportere felles?
Siden 2016 er denne nasjonale helsenæringsverdirapporten utviklet over samme lest. Det gir selvsagt en verdifull historikk om skapelsen av en ny næring i Norge, men det gir også næringen selv og alle dens interessenter et felles begrepsapparat og et felles tallgrunnlag.

-Det er avgjørende for å kunne kommunisere effektivt og enhetlig. Det er viktig for næringen selv, men også for myndigheters politikkutforming og for en kunnskapsbasert offentlig debatt. At et bredt sammensatt konsortium av organisasjoner i helsesektoren står bak rapporten er derfor av sentral betydning.

Deltakerne i konsortiet er:

• Abelia
• Inven2
• Legemiddelindustrien – LMI
• Norwegian Smart Care Cluster
• Næringslivets Hovedorganisasjon – NHO
• Oslo Cancer Cluster
• Norway Health Tech
• NHO Service & Handel
• Innovasjon Norge
• Norges Forskningsråd
• SIVA

Du kan lese hele rapporten her.