Slik bruker Bergen velferdsteknologi
Hvordan håndtere et helsevesen der utgiftene øker og inntektene faller? Bergen kommune mener de har svaret. – Velferdsteknologien dekker et behov som vi ikke har kunnet ivareta så godt tidligere.
– De siste årene har Bergen kommune gjort store tiltak for å følge med i dagens utfordringer. Velferdsteknologi er veldig spennende å følge med på, sier Inger Larsen, som er leder for velferdsteknologiprogrammet i Bergen kommune.
Problemstillingen var klokkeklar: med stadig flere eldre, vil det være færre skattebetalere for hver person som trenger helse- og omsorgstjenester. Derfor må det finnes en løsning for å kunne fortsette å tilby gode helsetjenester når kommunens inntekter går ned samtidig som utgiftene går opp.
– Smart omsorg ga en god forankring
Løsningen for Bergen kommune ble utviklingssatsingen Smart omsorg. Gjennom tre år og 30 ulike prosjekter har satsingen utviklet nye tjenester og tatt i bruk teknologi for å kunne hjelpe flere.
– Smart omsorg ga en god forankring, både politisk og administrativt. Det er mye lettere å jobbe med slike utfordringer når forankringen er god, forteller Larsen.
Ifølge Larsen er satsingen fortsatt i startfasen. Selv om Bergen kommune har kommet langt i forhold til mange andre, har de «bare så vidt begynt». Likevel kan prosjektlederen allerede vise til flere vellykkede prosjekter.
– Vi har opprettet et responssenter, som tar imot alarmer fra sensorer hjemme hos brukerne døgnet rundt. Da går et varsel ut når uønskede hendelser skjer, sier Larsen.
– For eksempel har vi noe som heter sengesensor, som sender varsel hvis noen har stått opp på natta og ikke kommer tilbake innen avtalt tid. Det finnes mange demente som fungerer godt nok til å bo hjemme, men som enkelte ganger kan bli forvirret og gå ut midt på natten. Da vil en sensor ved døren varsle når døren åpnes og de er på vei ut. Sammen med GPS vil det da være lett å fange den demente opp.
Mer krevende enn forventet
Inger Larsen forteller at det har vært en utfordring å integrere de nye løsningene i hjemmetjenesten.
– Det er krevende å ta i bruk helt nye tjenester. Du må rigge organisasjonen for å håndtere tjenesten, og det dukker hele tiden opp spørsmål som skal besvares.
De tre første årene har blitt brukt til å teste ut løsningene. I deler av dette arbeidet har Sintef bistått som forskningspartner.
– Deretter planla vi Responssenteret. Det var veldig nyttig å jobbe med organiseringen parallelt med at vi testet ut tjenestene. Da ble det tydelig hva vi måtte ta stilling til, forteller Larsen.
Også de ansatte har fått oppleve at ny teknologi er krevende. De har måtte lære seg å håndtere nye verktøy, samtidig som tjenestene har vært i utvikling.
– Det var mer krevende de første årene enn hva vi hadde sett for oss. Men det er viktig å mestre utstyret, slik at man ikke bruker for mye tid på å få det til å fungere. Da kan gevinsten bli spist opp av ressursbruken, sier Larsen.
Underveis har de også oppdaget ubrukte ressurser, som har ligget der hele tiden:
– Nå har vi begynt å samarbeide med de pårørende i mye større grad. De kan ta ansvaret for mottak av varslinger og følge opp medisinering. Man kan jo lure på hvorfor vi ikke har tatt i bruk denne ressursen tidligere. De har jo regelmessig kontakt med sin gamle far eller mor. Da blir vår tid brukt bedre, samtidig som det blir lettere for de pårørende å ta vare på den syke, sier Larsen.
– I tillegg er det nå blitt mye tryggere, siden de har Responssenteret i bakhånd hele døgnet hvis de trenger veiledning.
SMART OMSORG: Bergen kommune har i tre år jobbet systematisk for å gjøre velferdsteknologi til en del av deres omsorgstjeneste. (Foto: Tekna)
Vil frigjøre ressurser i helsevesenet
Satsingen Smart omsorg har hatt som mål å levere tilbake to kroner til samfunnsøkonomien for hver krone som brukes til programmet. Likevel poengterer Larsen at det tar tid før prosjektet totalt sett vil være økonomisk lønnsomt.
– Noen teknologier gir økonomiske gevinster allerede, mens andre må opp i et større volum før de «betaler for seg». Men dette ser vi helt klart i fremtiden.
Samtidig poengterer hun at den viktigste gevinsten ikke kommer i form av penger.
– Det største motivet er ikke å tjene penger, men å frigjøre ressurser i helsevesenet til å kunne ta hånd om de som virkelig trenger hjelp. I tillegg vil de som ikke er sterkt hjelpetrengende kunne leve selvstendige liv, og bo lengre og tryggere hjemme.
– Med velferdsteknologi opplever mange å mestre livet sitt bedre, avslutter Larsen.
