Hjelpemiddel for løft i hverdagen

– Det har skjedd mye i helsevesenet på de årene jeg har vært i bransjen. Holdningene i forhold til pasientforflytning er helt annerledes nå enn for 11 år siden, sier Stine Myrvang, salgssjef for selskapet i Norge.

Guldmann selger takheiser, mobile personløftere, seil og løftetilbehør. Myrvang har selv opplevd et helsevesen med svært begrensa utstyr til å hjelpe de ansatte med forflytninger av pasienter. På kundebesøk pleier hun å vise til byggebransjen.

– På en byggeplass er det ingen som går uten hjelm, mens det i helsevesenet er akseptert å ta et tungt løft manuelt, sier Myrvang.

HJELP TIL LØFT: Niels Sørensen fra Guldmann demonstrerer produkter under hjelpemiddelmessen Innlandet. Det er Norges største hjelpemiddelmesse, og gikk av stabelen i Vikingskipet på Hamar i september. (Foto: Guldmann)

Et helsetiltak for de ansatte
I arbeidsmiljøloven er løft på 12 kilo grensa for å bevege seg inn i rød sone. Argumentasjonen for å løfte uten hjelpemidler er ofte tidsbruken.

– Jeg er sykepleier selv, og har jobba mye feil opp gjennom årene. I dag opplever jeg at de ansatte er flinkere til å be om hjelpemidler til arbeidet. Samtidig som de aller fleste nye institusjoner i dag bygges med skinner i taket til takheis, sier Myrvang.

Når det gjelder tidsbruk ved bruk av heis sammenlignet med et manuelt løft, forklarer Myrvang at den opplevde tidsbruken ikke harmonerer med reell tidsbruk.

– Det er små forskjeller i tidsbruk, men mange opplever at de bruker lengre tid når de bruker hjelpemidler til forflytning. Dette er en holdningssak vi må jobbe videre med. Vi får nemlig bare utdelt en rygg, og den må vi ha hele livet, sier Myrvang.

Hun oppfordrer alle som jobber i helsevesenet til å prøve seg som pasient, og oppleve forskjellen på et manuelt løft og løft med bruk av hjelpemidler.

– Du bruker kanskje et minutt ekstra ved en generell forflytning med takheis, fra seng til stol for eksempel. Det er en veldig billig investering i egen helse. Og komforten for den som blir løfta er mye bedre, sier salgssjefen.

SALGSSJEF: Stine Myrvang er eneste ansatte i Guldmann her til lands. – Guldmann har en stor markedsandel i Danmark. Vi ser framgang i salget i Norge det siste halve året, og har som mål å bli en av markedslederne innen forflytning i landet, sier salgssjefen. (Foto: Guldmann)

Ny i Norge
Det danske selskapet V. Guldmann AS ble starta i 1980 av Viggo Guldmann. I dag kan selskapet vise til kunder over hele kloden, og salgs- og servicekontorer i Danmark, Sverige, Norge, Italia, Frankrike, England, Canada og USA. De har også distributører fra Island i nord til Australia i sør.

– Guldmann starta for fullt i Norge 1. mars 2019, men produktene er allerede godt kjent i Norge. Bedriften ønsker å satse for fullt i Norge. Målet er å fremme salg gjennom den nye avdelingen i Norge, sire Myrvang.

Hun er så langt den eneste ansatte her til lands.

– Guldmann har en stor markedsandel i Danmark. Vi ser framgang i salget i Norge det siste halve året, og har som mål å bli en av markedslederne innen forflytning i landet, sier salgssjefen.

Det er mulig å få tak i produktene over hele verden, selv om landet ikke har eget salgskontor.

– Noe av det viktigste vi gjør er å være til stede for sluttbrukerne. Kundene skal ha riktig oppfølging. Ulykker er oftest knyttet til brukerfeil, derfor er vi er veldig opptatt av veiledning og opplæring av de ansatte som skal bruke utstyret vårt, sier Myrvang

Utfordrende økonomi
– Vi tilbyr tradisjonelle saker, der prinsippet hele tiden handler om å flytte en pasient fra a til b. Utviklinga innen produkter har vært rivende, og vårt mål er hele tiden å ligge et skritt foran, sier Myrvang.

Hun viser til at produktene i dag kommer med en software, som sier noe om når heisen trenger service og hvilke slitedeler som bør skiftes. Takheisene er modulbaserte. Kunden kan som utgangspunkt kjøpe en enkel modell, som kan oppgraderes ved behov eller i takt med utviklingen. Takheisen kan i dag eksempelvis fås med innebygd medisinsk godkjent klasse III vekt og trainer-modul.

– Den største utfordringen framover er økonomien i kommunene. De har ofte begrensa midler, men dersom sykefravær kan unngås er investeringer i hjelpemidler en billig løsning, sier Myrvang.

TREN I TAKHEIS: Takheisen gir også mulighet for trening, slik vi ser på dette bildet. (Foto: Gulmann)

Medlem i helseklyngen
– Grunnen til at jeg valgte å melde meg inni Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) er blant annet for å få hjelp til å bli mer synlig og promotere bedriften, sier Myrvang.

Hun vil benytte seg av ulike fora gjennom NSCC, og ser for deg at det kan hjelpe henne med å fremme informasjon om bedriften til flere i et større geografisk område.

– Vi har vært medlem siden mai. Jeg ser at NSCC kan gi meg arenaer for å møte flere mulige kunder, sier Myrvang.