Fra hun var liten har Hanne Røland Hagland vært interessert i hvordan ting er bygget opp. Det førte henne inn i biologien. Nå jobber hun selv med å bygge opp Forskningsnettverk for helse og teknologi.
Forskningsnettverket skal bygge broer mellom ulike fagdisipliner innen akademia, offentlig sektor og privat næringsliv. Målet er å forske fram gode løsninger og praksiser innen primær- og spesialisthelsetjenestene. Nettverket ble opprettet i 2018 og Hanne R. Hagland landet lederjobben.
LEDER: Hanne R. Hagland har bakgrunn fra medisinsk cellebiologi og leder nå Forskningsnettverk for helse og teknologi. (Foto: Mari Løvås)
– Vi jobber tverrfaglig mellom teknologi og helse. Når folk fra ulike fagfelt jobber sammen, for eksempel en ingeniør og en med medisinsk bakgrunn, vil det dukke opp nye tanker og ideer. Slike økosystem blir viktigere i årene som kommer for å løse de store helseutfordringene vi står ovenfor, sier Hagland.
Petroleum og medisin
Hun trekker fram Pumps&Pipes-samarbeidet mellom petroleum og medisin som et godt eksempel på hva nettverket ønsker å oppnå. Kunnskap om reservoarteknologi, væskestrøm og trykk i rørledninger viste seg å kunne brukes for å simulere strømningshastighet og trykk i blodårene til hjertepasienter. De samme verktøyene kan også brukes for å få en bedre forståelse av hvordan kreftceller spres i kroppen.
Nettopp her ligger Haglands forskningskompetanse. Hun har bakgrunn innen medisinsk cellebiologi og forsker på hvordan kreftcellers energiomsetning påvirker deres respons til kreftbehandling. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for matematikk og naturvitenskap og fortsetter i en 20 prosent stilling ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultat, samtidig som hun leder nettverket som ligger under Det helsevitenskapelige fakultet. Nettverket har fått finansiering for tre år.
Styrke gir forskningsmidler
Med seg i nettverket får hun med seg forskere fra flere fagfelt ved UiS, NORCE og Stavanger universitetssjukehus (SUS) som alle jobber for å øke kompetansen innen helse og teknologi. En del av hennes jobb er å finne gode samarbeidspartnere i regionen og knytte dem til nettverket.
– Vi må bygge opp et fagmiljø med internasjonal slagkraft. Et sterkt faglig nettverk vil kunne utvikle nye studier og bidra til flere arbeidsplasser innen helseteknologi. Dessuten står vi sterkere sammen i kampen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler innen helseteknologi, sier Hagland.
Treffsikker diagnostikk og bedre folkehelse
For å få midler fra Forskningsrådets og EUs forskningsprogrammer innen helse, er det viktig med sterke og tverrgående fagmiljø som jobber tett sammen. Digitalisering og teknologi krever nye løsninger og mer forskningsbasert kunnskap.
EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 har et budsjett på over to milliarder euro innen helse- og helseteknologi. Forskningsrådet har bevilget mange hundre millioner kroner til forskning og innovasjon knyttet til helsearbeid og helseteknologi for å få fart på å utvikle gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester, samt utvikle god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering, gjennom klinisk forskning.
Det etterlyses dessuten forskning som kan bidra til bedre folkehelse og økt livskvalitet, hvordan man kan redusere sosial ulikhet og forskning på kvinnehelse.
Forskningsformidler
Forskningsformidling av avanserte prosesser forklart på en forståelig måte er noe Hagland brenner for. Hun har de siste årene vært deltaker under Forskningsdagene ved UiS, hvor hun formidler forskning som skjer ved Centre for Organelle Research (CORE) til barnefamilier på Forskningstorget.
– Det kan være utfordrende, men forskere har godt av en slik øvelse. Alle forskere har en kongstanke – hva er det han eller hun ønsker å finne ut? Det er dette som må formidles med enkle ord og med rom for spørsmål. For å kunne løse store helseutfordringer med tverrfaglig samarbeid, må vi kunne snakke sammen. Det hjelper lite å ha ti fageksperter i samme rom, hvis ingen snakker slik at de andre forstår og kompetansen i rommet øker, sier Hanne R. Hagland.
Tekst: Ida Løkås og Benedicte Pentz, UiS.
Publisert første gang; 21.10 2019 på UiS
– Hovedbilde til denne artikkelen er fra Forskningstorget i 2017. (Foto: Anne Lise Norheim)