Stein Inge Øveland Pedersen er utdannet sivilingeniør innenfor Informasjonsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Hans gründerhistorie er et eksempel på hvordan innovasjon har spiret frem på bakgrunn av behov og sideprosjekt på hjemmebanen.
Tidligere jobbet Stein Inge Øveland Pedersen for oljeserviceselskapet Schlumberger forskning. Der drev han med software-utvikling innen datasyn og automatisert tolkning av geofysiske data. Deretter gikk karrieren videre til operatørselskapet Shell og arbeidsprosessforbedring, og etterhvert prosjektledelse for offshoreutbygginger.
-Jeg har alltid hatt sideprosjekter gående på fritiden. Et av dem var å lære meg hva man kan gjøre med «Python» og åpen kildekoder, og så begynte jeg å automatisere enkelte prosesser jeg hadde bruk for på jobben offshore. Da jeg var på land begynte jeg å lage et rammeverk for automatisering. Jeg startet utviklingen hjemme i kjelleren, men etablerte dette som et kontor fra høsten 2018, sier Øveland Pedersen.
Per dags dato består teamet av Pedersen selv som jobber fulltid i selskapet som har det sammensatte navnet Do IT Robot, som blir Doitrobot. Kona Lene Øveland Berge jobber deltid i selskapet med salg og markedsføring, og de har også en medarbeider som holder øye med driften av robotene. Ellers leier de inn ekstern ekspertise etter behov.
HAREN OG SKILPADDEN: Historien om haren og skilpadden er inspirasjon for selskapet Doitrobot - som automatiserer langsomme, manuelle prosesser for bedrifter og kommuner. (illustrasjon: Doitrobot.com)
Hva driver selskapet med?
-Vi automatiserer arbeid. På mange arbeidsplasser driver ofte ansatte med å flytte data mellom systemer, og noen steder er det hull i den digitale arbeidsflyten. Ansatte pleier da som regel å fylle ut Excel-ark som de sender imellom hverandre via epost. Vi tar slike tidkrevende arbeidsprosesser og automatiserer den. Vi får rett og slett systemer som ikke snakker sammen til å snakke sammen, enten direkte via API (application programming interface) eller via roboter. Roboter logger på systemene og utfører oppgaver via brukergrensesnittet, egentlig på samme måte som mennesker gjør. Der brukerinput er påkrevd og det ikke finnes gode, eksisterende verktøy på plass, lager vi webapplikasjoner for å dekke behovet, forklarer Øveland Pedersen.
-Vi selger det hele som en tjeneste. Kunden har en arbeidsflyt de vil automatisere, og så automatiserer vi den og drifter den. Da er det bare unntaksvis at man må inn og gjøre noe manuelt.
-Kan du gi et konkret eksempel på en slik oppgave?
-Akkurat nå holder vi på å automatisere et vedtak i en kommune. Da er settingen slik at noen søker, dette kommer så inn i et elektronisk søknadsskjema og så tar roboten og oppretter en sak. Så sjekkes regelverket for om vedtaket kan godkjennes eller ikke.
Roboten kan for eksempel logge seg på folkeregisteret, hente ut bostedsadresse, logge seg på en barnehageapplikasjon og sjekke om søker for eksempel har barnehageplass. Resultatet er at roboten til slutt gjør et vedtak om hvorvidt søker kan få godkjenning eller ikke. En slik robotprosess tar minutter istedenfor dager, forklarer Pedersen. Til slutt blir det hele kontrollert av et menneske.
DoitRobot automatiserer også for eksempel rapportering, reiseregninger og fakturering. For tiden jobber de mest med oppdrag for oljebransjen og for kommuner.
Robotene bidrar til å senke sykemeldingsprosenten
Mye av grunnlaget for arbeidet DoitRobot gjør innenfor effektivisering er basert på Lean-prinsipper.
-Mye av arbeidet som foregår i en bedrift er det som i Lean kalles «den skjulte fabrikken». Det er brannslukking og ekstraarbeid på grunn av leveranser som er gjort feil eller som kommer for sent. Ved automasjon blir arbeidet gjort riktig og med en gang. Da flyter arbeidet mye bedre og de «skjulte fabrikkene» kan stenge ned, forklarer Pedersen.
Flere bedrifter har uttrykt til Doitrobot at de ønsker å automatisere for å kunne forebygge sykemeldinger. De ser at de har nøkkelpersoner eller avdelinger som har alt for mye å gjøre. Det å kunne avlaste enkelte ansatte/avdelinger vil kunne senke sykemeldingsprosenten ved at enkelte tidkrevende prosesser blir automatisert.
-Ansatte blir frigjort til å gjøre viktigere arbeid enn de repetitiv rutinearbeid som en robot fint kan gjøre både raskere og uten å blir stressa, sier gründeren. Det hele handler om å jobbe smartere, og øke verdiskapningen i selskapet.
Videreutvikling av tjenester og selskapet
Ifølge Pedersen bruker de mye tid på utvikling av tjenestene sine. Fokuset nå er på å levere robotene, og videreutvikle tjenestene og driften.
-Vi har vært litt forsiktige med markedsføringen vår hittil. Nå begynner vi å få inn litt mer arbeid, samtidig som vi strømlinjeformer prosessen og leveransen. Det er stor interesse for de tjenestene vi leverer, sier Pedersen.
-Hva kan medlemskap i Norwegian Smart Care Cluster bidra med, tror du?
-Vi meldte oss inn i NSCC etter en samling fordi jeg likte «can-do holdningen» til alle som var der. Og det er noe vi ønsker være en del av, og bidra til. Våre produkter kan brukes hvor som helst, og i hvilken bransje som helst. Det er utrolig spennende om vi kan være med på å hjelpe til også innenfor helsesektoren, sier Pedersen.
Tekst: Benedikte Kristiansen