Jasa Medical tester nye «gjør-det-selv-kompresjonsstrømper»
Da far til gründer Erling Kleppa fikk diagnosen kronisk venøs insuffisiens – blodsirkulasjonssvikt i beina, ble hverdagen styrt av når han fikk hjelp til å få av og på kompresjonsstrømpene. Det er han ikke alene om.
I Norge er det 60.000 personer som trenger denne hjelpen, daglig.
-Faren kunne ligge i sengen i timevis å vente på at hjemmesykepleien skulle komme for å ta på strømpene, sier Tobias Kvaslerud i selskapet Nansen & co. De bistår Jasa Medical i å produktutvikle en ny type kompresjonsstrømper som er lettere å ta av og på, og som har en ny måte å komprimere på.
Medisinsk hjelpemiddel
Å bruke kompresjonsstrømper er behandlingen som gis til folk med dårlig blodsirkulasjon. Kompresjon klasse 1 er «støttestrømpene» som også kan brukes til trening eller som flere bruker ved lengre flyturer, under graviditet eller for å forebygge åreknuter.
Kompresjonsstrømper klasse 2 er et medisinsk hjelpemiddel, og helt nødvendig for dem som har kronisk blodsirkulasjonssvikt.
-Mange av brukerne er eldre mennesker som blir avhengig av hjelp til å få strømpene på og av. For mange er dette første gang de trenger hjelp fra hjemmetjenesten. Dagrytme og gjøremål styres av når de får hjelp. Det kan bli starten på en vond spiral der den generelle aktiviteten går ned på grunn av mye venting, noe som igjen er uheldig for blodsirkulasjonen. I tillegg til at strømpene er vanskelige å få på, så kan selve kompresjonen være smertefull i løpet av dagen, sier Kvaslerud.
Oppgaven er også svært tidkrevende for hjemmetjenesten. Ikke bare å komme seg til og fra pasienten to ganger til dagen, men alle som har prøvd vet hvilken fysisk «kamp» det er å få på slike strømper!
-Avhengigheten av hjelp, passiviteten det medførte for pasienten og smertene ved kompresjonen var motivasjonen for at Kleppa begynte å interessere seg for om det kunne være andre måter å gjøre dette på. Vi løser problemet langs tre akser. Den første er å utvikle en strømpe som er lettere for brukeren å ta av og på selv og der kompresjonen kan justeres uten å ta av strømpen. Det vil gjøre mange flere selvhjulpne, og det blir mindre smertefullt fordi trykket kan justeres, sier Kvaslerud.
Det andre er at hjemmetjenesten, som er en presset arbeidsgruppe, kan få noen færre daglige rutineoppgaver. For de ansatte kan det være tungt og krevende å få strømpene på og av pasienten.
-Vi hører om hjemmesykepleiere som får senebetennelser og belastningsskader, sier Kvaslerud.
Det tredje er det rent samfunnsøkonomiske. Selskapets beregninger viser at Norge bruker ca 4 milliarder kroner i året på kompresjonsstrømper og assistanse for å få disse av og på.
-Kostnadene drives fram av tidsbruken. Mange av disse brukerne har ikke brukt hjemmetjenesten tidligere, så vår løsning kan bidra til å utsette behov for daglig hjelp, sier Kvaslerud.
Dette er ikke bare en norsk utgiftspost. Kvaslerud opplyser at internasjonal forskning viser at vestlige land bruker rundt 1,2 prosent av sine helsebudsjett på å gi denne hjelpen.
-Vi vet at 60.000 i Norge får denne hjelpen i dag, og tallet er økende. Det er nok også flere som lider av sirkulasjonssvikt som kunne hadde hatt god hjelp og fått bedre livskvalitet av kompresjon, sier Kvaslerud.
SELVHJELP: Å kunne ta kompresjonsstrømper av og på selv, og regulere trykket, er et mål for selskapet Jasa Medical som nå skal funksjonsteste oppfinnelsen sin. (Illustrasjonsfoto)
Vil ta patent
Kvaslerud vil ikke si for mye om selve løsningen nå, for Jasa Medical er midt i patentsøknadsprosessen.
-Vi har laget prototyper i samarbeid med verdens ledende leverandør på komperasjonsstrømper i Tyskland. Vi er en mygg i deres produksjonsvolum, men de er interessert i å være med i vår utvikling av produktet.
Vi har testet prototypen hos dem, og etter sommeren skal vi funksjonsteste produktet hos brukere via seks hjemmebaserte tjenester i Rogaland. Vi har fått VRI-midler til å gjennomføre testingen slik at Sintef blir med på laget til å validere funnene, sier Kvaslerud.
De to spørsmålene de vil ha svar på er om strømpen er enklere å få av og på, og om brukerne kjenner en fordel av deaktiveringen av kompresjonen uten at de må ta av strømpene.
-Etter funksjonstesten, og mot at vi får positive svar på de to spørsmålene, så kan vi gjennomføre klinisk testing, sier Kvaslerud.
For han er helt tydelig på at dette er medisinsk utstyr og at det må godkjennes slik at offentlig helseforetak kan tilby produktet. -Vi vil også gjøre det som kreves for å få produktet CE-merket slik at vi kan gå ut i et europeisk marked, sier Kvaslerud.
-Så når ser du for deg at produktet er på markedet?
-Vi sikter oss inn mot høsten 2019. I året som kommer nå er det testing, produktforbedring, patentering, klinisk godkjenning og produksjon som står på agendaen, sier Kvaslerud.
SITAT: «To ganger hver dag, morgen og kveld, kommer det en hjemmesykepleier hjem til meg for å ta på og av kompresjonsstrømpe på meg. Hun kjører flere kilometer to ganger daglig til meg. Hver dag bruker hjemmesykepleieren over én time på meg. Jeg trenger ikke hjelp til annet.
Problemet mitt er at jeg alltid våkner lenge før hun kommer. Dette betyr at jeg hver dag må ligge lenge i sengen min og vente på at hun kommer før jeg står opp, fordi må ha på kompresjonsstrømpen når jeg står og går. Det å ha på en kompresjonsstrømpe gjennom en hel dag er ubehagelig, og jeg klarer ikke ta av strømpen. Det finnes heller ikke mekanismer som gjør at jeg kan lette på trykket i løpet av dagen.»
far til Erling Kleppa, gründer av Jasa Medical AS
