"Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap»"
- Leve hele livet - Stortingsmelding nr 15
Vis fakta

Fakta

Selskap: MinMemoria AS

Etablert: 2014

Gründer: Johanne Viksaas, fire ansatte

Produkt: Digital minnebok og et omsorgsverktøy der familien kan dele de viktigste minnene fra livet til den de er glad i og la omsorgspersonell bli bedre kjent med personen. 

Oppmerksomhet: Nevnt i stortingsmelding 15 «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre». (mai 2018)

Vinner av Innovathon (Helsit 2015)

Business Bootcamp Innovasjon Norge, vant tur til Silicon Valley (2015)

Årets Social innovation (Oslo Innovation Week 2016)

Årets oppstarter (Opplyst 2017)

Deltatt i TV-serien «Made in Norway» på TV2 (2017)

Bidragsyter i Aldring og helse sitt faghefte «Jeg er minnene mine»

Støttet av: Innovasjon Norge 1.765.000 kroner og Skattefunn

Media: 

TV2 nyheter: MinMemoria  

Artikkel i Sykepleien 28.08.2017: Digital minnebok skal gi demente livsglede

Adresseavisen 11.08.2017: Minneapp hjelper demente å huske

Vekker livshistorier til live

Hvem vet hvem du egentlig er når hukommelsen din eller kommunikasjonsevnene dine blir dårligere? Hvordan kan familien og ansatte i omsorgstjenesten bruke en innholdsrik livshistorie til aktivitet, verdighet og livskvalitet livet ut?

Da bestefaren til Johanne Viksaas flyttet på sykehjem som 96-åring følte han seg ensom, slet med søvn og angst. Johanne og søsteren hadde alltid hatt god kontakt med bestefar Hermann, men Johanne studerte på en annen kant av landet. Hun og søsteren begynte å utveksle lister med samtaleemner som de opplevde at bestefaren responderte positivt på. En kveld Johanne var på besøk, tipset hun en ansatt om at bestefar likte å snakke om fotball og om krigen. Da hun traff ham igjen dagen etter var han i bedre humør, hadde sovet godt og kunne fortelle om den snille sykepleieren som hadde pratet med ham til han sovnet.

   

Fra utdanning til selskap

Johanne bestemte seg for å bruke utdanningen sin innen innovasjon og velferdsteknologi til å løse problemet. Opphavet til selskapet MinMemoria AS og det digitale verktøyet Memoria startet som en bacheloroppgave på Høgskolen i Østfold på studie innovasjon og prosjektledelse.  

-Tre av oss fire ansatte i selskapet har tatt denne utdanningen, sier Fredrik Berntsen, forretningsutvikler i MinMemoria AS som gikk i klasse med Johanne i 2014.  

4.mai 2018 kom stortingsmeldingen «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre».  

«Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de har gode hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenesten. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap», står det i innledningen.  

Dette er musikk i MinMemoria sine ører. Selskapet er faktisk nevnt i stortingsmeldingen som et godt eksempel på «en innovativ løsning på utfordringer knyttet til aktivitet, og hvordan pårørende og ansatte kan bruke hverandre».  

 

Et langt og innholdsrikt liv

Memoria er en plattform og en app der pårørende bidrar til å digitalisere livshistorien til sine kjære med bilder, historier og relasjoner. Slik kan de som jobber på institusjonene eller i omsorgstjenesten bli bedre kjent med beboerne.  

Den offisielle lanseringen var høsten 2016, men løsningen er testet på fem beboere på et sykehjem i Bodø før den tid.  

-Tilbakemeldingene var svært positiv både fra pårørende og ansatte som deltok i testen. Vi gjorde noen endringer i etterkant, blant annet endret vi fokus fra bare å gjelde personer med demens, til å bli et mer generelt omsorgsverktøy, sier Berntsen.  

Det er de pårørende som er administrator og som legger inn tekst, bilder, filmer, musikk eller annet innhold, men verktøyet kan absolutt fungere som en toveiskanal mellom pårørende og ansatte.  

-Det er viktig å understreke at vi er en plattform for ikke-medisinsk informasjon. Det handler om å lage et kommunikasjonsverktøy til bruk i den individuelle aktiviseringen. Det brukes som dagbok, minnebok, historiefortelling og album, sier Fredrik Berntsen.  

-Hvordan ivaretar dere personvernet?  

- Det er de pårørende som legger inn informasjon og som gir andre tilgang. Du har to typer tilgang; lesetilgang eller redigering. Ingenting lagres på selve nettbrettet, sier Berntsen, som kjenner til at pårørende ofte bruker Facebook som et tilsvarende kommunikasjonsverktøy seg i mellom og med ansatte.  

-Når det gjelder eierskap til informasjon og oversikt over hvem som kan se og lese, så er personvernet langt bedre ivaretatt med Memoria enn hos de åpne sosiale mediene, sier Berntsen.  

 

TEAMET: Johanne Viksaas, Marthe Tverbakk Tjærandsen, Fredrik Berntsen og Elise Tinnan Gjeldseth


Abonnementsløsning

Per i dag blir Memoria brukt på 30 sykehjem i Norge, og selskapet oppgir at de har tilstedeværelse i 170 kommuner.  

-Hvem er kunden? Er det de pårørende eller det offentlige?  

-Bruken er abonnementsbasert. De fleste av våre kunder er kommuner som kjøper Memoria til sine beboere og pårørende. Det er også mulig for pårørende selv å kjøpe en profil dersom sykehjemmet ikke tilbyr dette. Familien står for administreringen av siden, men det fordrer selvsagt at de ansatte bruker det i hverdagen, sier Fredrik Berntsen.  

De unge gründerne får gode tilbakemeldinger på at verktøyet fungerer godt til samtale, at det er lett å publisere og administrere og at den individuelle aktiviteten rundt pasienter og beboere blir mye lettere for de ansatte. Men når de får avslag på sine innsalg så er det økonomi og tidsbruken til de ansatte som er begrunnelsen.  

-Vi har selvsagt forståelse for det; dette krever innsats og interesse fra alle parter, men dette er informasjon som sykehjem og institusjoner allerede kartlegger og skal bruke i dag, sier Fredrik Berntsen.

   

Livshistorieverktøy

Kartlegging av interesser og livshistorie er noe som sykehjem og institusjoner ofte gjør når en ny beboer flytter inn. De pårørende er som regel hovedkilden til informasjonen.  

-I dag føres dette inn i skjema, ofte på papir, og bruken av de arkiverte opplysningene er nok varierende. Det kan være vikarer eller utskifting av personale som ikke får lest alle sine historier. Dersom nettbrettet er framme, så ligger historiene der. Memoria kan også brukes til selve kartleggingen. Da blir det en vinn-vinn både i tidsbruk og tilgjengelighet både for familien og for de mange ansatte på institusjonen. Via Memoria kan de pårørende gjøre oppgaven hjemme, gjerne med flere av familiemedlemmene sammen, slik at informasjonen blir så mangfoldig som mulig; gjerne med bilder, filmer, musikk eller annet digitalt innhold som betyr mye for den eldre og hans eller hennes liv, sier Berntsen.

Group 2ArkivNSCC_LogoLinkedin-03arrow forwardGroup 68 Copy 13Group 68 Copy 13ListFacebook-04fbPage 1Group 125Group 68 Copy 6Group 68 Copy 12Group 126Loupe CopyPage 1Group 68 Copy 6Group 68 Copy 6twitterList