Den private helsenæringen utgjør 8 prosent av fastlandsøkonomien i Norge. Bransjen er voksende og i følge en ny rapport som har sett på omsetningstall og verdiskaping, så kan helsenæringen få en nøkkelrolle i norsk næringsliv i tiden framover.
Mange aktører i helseindustrien og blant selskaper som driver med velferdsteknologi, sier at «proppen» har løsnet og at det nå er større fart i markedet. Nå kommer tallene som bekrefter denne fornemmelsen. Rapporten «Helsenæringens verdi 2018» fra Menon Economics skildrer en helsenæring i vekst, og at taktskiftet kom rundt 2014 og at «proppen» løsnet i 2016.
- Siden 2014
har helseindustrien vokst med i gjennomsnitt 4,5
milliarder kroner i året, mens veksten fra 2006 til
2014 var under 2 milliarder kroner, står det i sammendraget i rapporten.
Men det taktskiftet er ikke like stort i alle bransjen innen helsenæringen.
Fra rapporten er det særlig syv tema som forfatterne løfter fram fra sitt ferske tallmateriale:
Taktskift i helseindustrien
Eksportinntektene fortsetter å øke
Eksportinntektene kommer fra bedrifter som produserer i Norge
Kraftig vekst i næringens forskningsinnsats
Sterk økning i nyskapingsaktivitet – men liten tilgang på risikokapital begrenser mulighet til å realisere potensialet
Uforutsigbarhet om rammebetingelser skaper usikkerhet i behandlingsleddet
Store samfunnsgevinster i tillegg til verdiskaping i næringen
En dobbel mulighet
- Selv om denne rapporten dokumenterer næringens
utvikling og status i dag, ser vi først og fremst
fremover. Velferdsstaten er under press de neste
tiårene med eldrebølge og folkesykdommer, som
kreft og demens, særlig i lys av den økonomiske
utviklingen. Det er nettopp her helsenæringen kan
representere en dobbel mulighet for Norge: Mens
inntekter fra flere andre store næringer vil avta, kan
denne næringen vokse til å bli en nøkkelnæring i
Norge da mulighetene globalt for næringen er store
og i sterk vekst. Samtidig kan næringen bli et viktig
svar på helse- og omsorgsutfordringene i Norge de
neste tiårene, skriver forfatterne Erik W. Jakobsen, Lars H. Lind, Marcus G. Theie og Erland Skogli.
Stor og voksende næring i Norge
Det som forfatterne av rapporten definerer som «Helsenæring - private aktører i hele næringskjeden» hadde i 2017 en totalomsetning på 147 milliarder kroner. Det utgjør faktisk 8 prosent av fastlandsøkonomien vår.
Totalsummen er ganske likt fordelt mellom det som kalles ‹Helseindustri»; altså virksomheter som utvikler og produserer helseprodukter. Den delen av bransjen står for 57 milliarder kroner av totalomsetningen. Innen denne kategorien finner vi selskap som utvikler og produserer legemidler, diagnostikk, Med-Tech, Helse-IKT og spesialiserte underleverandører. Størst vekst her finner man i kategori diagnostikk.
Den andre kategorien, som er private aktører som tilbyr «Behandling innen helse og omsorgstjenester», står for 53 milliarder kroner av totalomsetningen. Innen denne kategorien er det primærhelsetjenester som står for den største potten på 21 milliarder kroner.
Distribusjon er en egen kategori og står for 33 milliarder kroner.
Vekst i forskning
- Høy vekst i budsjetterte Skattefunnfradrag og i
støtte fra Forskningsrådet, tyder på at det har vært en formidabel
vekst i helsenæringens FoU-innsats de siste årene.
Fra 2013 til 2017 er verdien av skattefradrag mer
enn doblet. Bare det siste året økte refusjonen fra
Skattefunn med 30 prosent, fra 371 til 464 millioner
kroner, står det i rapporten.
Bedriftene kobler også oftere og oftere på forskning i sin produktutvikling.
I 2017 beløp bedriftenes samlede FoU-budsjetter seg til 2,6 milliarder kroner for helsenæringen. Bare fra 2016 til 2017 økte eksempelvis bedriftenes FoU-budsjett med hele 25 prosent.
Lite bærekraftig vekst i behandling
Forfatterne har også sett på sysselsettingsveksten innen helsenæringen, og ikke overraskende kommer 96 prosent av sysselsettingsveksten i behandllingleddet.
Rapporten konkluderer med:
Veksten er ikke bærekraftig, og det er nødvendig å:
- redusere behovet for helsetjenester gjennom forebygging og gjennom velferdstjenester som overfører behandlingen fra sykehus og omsorgsinstitusjoner til pasientene selv
- øke produktiviteten i behandlingsleddet, gjennom nye legemidler, diagnostiske verktøy og medisinsk teknologi.
• Helseindustrien spiller en nøkkelrolle for å realisere dette.
LES HELE RAPPORTEN OG LANSERINGSPRESENTASJONEN HER:
Relaterte dokumenter: