"Denne næringen kan vokse seg til å bli en nøkkelnæring i Norge da mulighetene globalt for næringen er store og i sterk vekst."
- Erik W. Jakobsen

Den private helsenæringen omsetter samlet for 147 milliarder kroner

Den private helsenæringen utgjør 8 prosent av fastlandsøkonomien i Norge. Bransjen er voksende og i følge en ny rapport som har sett på omsetningstall og verdiskaping, så kan helsenæringen få en nøkkelrolle i norsk næringsliv i tiden framover.

Mange aktører i helseindustrien og blant selskaper som driver med velferdsteknologi, sier at «proppen» har løsnet og at det nå er større fart i markedet. Nå kommer tallene som bekrefter denne fornemmelsen. Rapporten «Helsenæringens verdi 2018» fra Menon Economics skildrer en helsenæring i vekst, og at taktskiftet kom rundt 2014 og at «proppen» løsnet i 2016.

- Siden 2014 har helseindustrien vokst med i gjennomsnitt 4,5 milliarder kroner i året, mens veksten fra 2006 til 2014 var under 2 milliarder kroner, står det i sammendraget i rapporten.

Men det taktskiftet er ikke like stort i alle bransjen innen helsenæringen.

Fra rapporten er det særlig syv tema som forfatterne løfter fram fra sitt ferske tallmateriale:

  1. Taktskift i helseindustrien

  2. Eksportinntektene fortsetter å øke

  3. Eksportinntektene kommer fra bedrifter som produserer i Norge

  4. Kraftig vekst i næringens forskningsinnsats

  5. Sterk økning i nyskapingsaktivitet – men liten tilgang på risikokapital begrenser mulighet til å realisere potensialet

  6. Uforutsigbarhet om rammebetingelser skaper usikkerhet i behandlingsleddet

  7. Store samfunnsgevinster i tillegg til verdiskaping i næringen


En dobbel mulighet

- Selv om denne rapporten dokumenterer næringens utvikling og status i dag, ser vi først og fremst fremover. Velferdsstaten er under press de neste tiårene med eldrebølge og folkesykdommer, som kreft og demens, særlig i lys av den økonomiske utviklingen. Det er nettopp her helsenæringen kan representere en dobbel mulighet for Norge: Mens inntekter fra flere andre store næringer vil avta, kan denne næringen vokse til å bli en nøkkelnæring i Norge da mulighetene globalt for næringen er store og i sterk vekst. Samtidig kan næringen bli et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene i Norge de neste tiårene, skriver forfatterne Erik W. Jakobsen, Lars H. Lind, Marcus G. Theie og Erland Skogli.

Stor og voksende næring i Norge
Det som forfatterne av rapporten definerer som «Helsenæring - private aktører i hele næringskjeden» hadde i 2017 en totalomsetning på 147 milliarder kroner. Det utgjør faktisk 8 prosent av fastlandsøkonomien vår.

Totalsummen er ganske likt fordelt mellom det som kalles ‹Helseindustri»; altså virksomheter som utvikler og produserer helseprodukter. Den delen av bransjen står for 57 milliarder kroner av totalomsetningen. Innen denne kategorien finner vi selskap som utvikler og produserer legemidler, diagnostikk, Med-Tech, Helse-IKT og spesialiserte underleverandører. Størst vekst her finner man i kategori diagnostikk.

Den andre kategorien, som er private aktører som tilbyr «Behandling innen helse og omsorgstjenester», står for 53 milliarder kroner av totalomsetningen. Innen denne kategorien er det primærhelsetjenester som står for den største potten på 21 milliarder kroner.

Distribusjon er en egen kategori og står for 33 milliarder kroner.


Vekst i forskning

- Høy vekst i budsjetterte Skattefunnfradrag og i støtte fra Forskningsrådet, tyder på at det har vært en formidabel vekst i helsenæringens FoU-innsats de siste årene. Fra 2013 til 2017 er verdien av skattefradrag mer enn doblet. Bare det siste året økte refusjonen fra Skattefunn med 30 prosent, fra 371 til 464 millioner kroner, står det i rapporten.

Bedriftene kobler også oftere og oftere på forskning i sin produktutvikling.

I 2017 beløp bedriftenes samlede FoU-budsjetter seg til 2,6 milliarder kroner for helsenæringen. Bare fra 2016 til 2017 økte eksempelvis bedriftenes FoU-budsjett med hele 25 prosent.


Lite bærekraftig vekst i behandling

Forfatterne har også sett på sysselsettingsveksten innen helsenæringen, og ikke overraskende kommer 96 prosent av sysselsettingsveksten i behandllingleddet.

Rapporten konkluderer med:

Veksten er ikke bærekraftig, og det er nødvendig å:

- redusere behovet for helsetjenester gjennom forebygging og gjennom velferdstjenester som overfører behandlingen fra sykehus og omsorgsinstitusjoner til pasientene selv

- øke produktiviteten i behandlingsleddet, gjennom nye legemidler, diagnostiske verktøy og medisinsk teknologi.

• Helseindustrien spiller en nøkkelrolle for å realisere dette.

LES HELE RAPPORTEN OG LANSERINGSPRESENTASJONEN HER:


Arkiv