Ny teknologi er i ferd med å revolusjonere helse- og velferdstjenestene. Men hvordan unngå at pasientene blir passive mottakere uten innflytelse på egen hverdag?
Svaret på det er ansvarlig innovasjon, der pasienten selv deltar i prosessen med å utvikle produkter, og er med å bestemme hvordan de skal brukes. Det forklarer Tatiana Iakovleva, professor i entreprenørskap på Universitetet i Stavanger.
Hun leder et treårig prosjekt kalt «Digitalize or die», der forskere og leger fra sju land jobber med å finne ut hvordan helsetjenester kan ta i bruk teknologiske nyvinninger, uten at det går på bekostning av brukernes og samfunnets interesser.
FORSKER: Tatiana Iakovleva, professor i entreprenørskap på Universitetet i Stavanger. (Foto: UiS)
– Mye av tankegangen rundt forholdet mellom pasient og lege er forandret, og kommunikasjonen går ikke lenger bare én vei, sier hun.
Pasienter er ofte velinformerte, og har gjerne egne ideer om hva som skal til for å få en bedre livssituasjon.
Iakovleva viser til den digitale plattformen Patient Innovation, som ble lansert i Portugal i 2014. Der kan pasienter og pårørende laste opp og dele nyskapende løsninger som også kan hjelpe andre. I dag er det registrert mer enn 800 innovasjoner fra 60 ulike land her.
Forskningen viser at nesten 30 prosent av pasienter med kroniske sykdommer er innovative, ved at de utvikler eller har ideer til hjelpemidler som ikke finnes på markedet.
Et eksempel er den brystkreftopererte journalisten Lisa Crites fra USA. Hun laget en vanntett skjorte som beskyttet operasjonssåret og det medisinske utstyret slik at hun kunne dusje. Et annet er den israelske ingeniøren Amit Goffer, som etter å ha blitt lam i beina etter en ulykke fant opp utstyr som gjorde ham i stand til å stå oppreist og gå. Begge disse oppfinnelsene brukes nå av tusenvis av mennesker over hele verden.
Et tredje eksempel er den sørafrikanske snekkeren Richard van As, som mistet fire fingre i en arbeidsulykke. Han kom i kontakt med en britisk ingeniør på internett, og sammen utviklet de en mekanisk håndprotese.
– Vanlig pris for en håndprotese er om lag 3.000 euro. Denne kan lages i plastikk på en 3D-printer og koster 35 euro. Løsningen er nå tilgjengelig for alle, ved at koden til 3D-printeren ligger på nett, sier Iakovleva.
Tilbakemeldinger og innspill fra brukerne må settes i system, understreker hun. Dessverre mangler sykehus slike systemer for å fange opp tilbakemeldinger fra pasienter. Helsepersonell er travle, og det er ikke satt av tid til å diskutere og reflektere over ting som kan forbedres. Dessuten er det ofte dårlig eller ingen informasjonsutveksling mellom avdelingene på det enkelte sykehus.
I Norge utgjør de offentlige helseutgiftene rundt 10 prosent av brutto nasjonalprodukt. Andelen er ventet å stige i takt med at befolkningen blir eldre, og teknologien blir mer komplisert og kostbar å kjøpe inn og betjene.
Digitaliseringen har banet vei for en rekke nyvinninger. Telemedisin gjør det mulig å diagnostisere og behandle pasienter som fysisk befinner seg et annet sted enn legen, og avanserte roboter hjelper mennesker med ulike behov for assistanse.
Men med elektroniske pasientjournaler følger en økt risiko for at persondata havner på avveie, og med robotene følger en frykt for at maskiner skal erstatte menneskelig kontakt med overvåking og kontroll.
– Når teknologi utvikles er det viktig at brukernes mening tas med i betraktning. Vi trenger ikke innovasjon som er prakket på folk, sier Tatiana Iakovleva.
– Teknologien må tjene mennesker og samfunn. De som lager og tilbyr løsninger må spørre brukerne hva de vil ha. Det tar tid, og krever ressurser, og dette må utviklerne erkjenne og ta hensyn til.
Fra et samfunnsperspektiv er det også viktig at teknologien er fleksibel, slik at vi unngår å bli låst inne i bestemte løsninger, legger hun til.
Digitaliseringsprosjektet skal avsluttes i 2019, og erfaringene samles i en bok som blir utgitt neste år. Boka «Empowering the patient – responsible innovation in digital health» beskriver konkrete prosjekter som er gjennomført i ulike land.
Noen av disse ble presentert på smartby-konferansen og utstillingen Nordic Edge Expo & Conference 2018.
Tekst: Astri Sivertsen, kommunikasjonsavdelingen UiS. Først publisert 24.09.2018 hos UiS