Informasjonsbank for morgendagens hjemmeomsorg er nå tilgjengelig

16. juni 2016

Informasjonsbank for morgendagens hjemmeomsorg er nå tilgjengelig

Design-kontoret Inventas AS har gjort en omfattende kartlegging av dagens tjenestebehov og -leveranse innen hjemmeomsorg. Leveransen er nå tilgjengelig for medlemmer av Norwegian Smart Care Cluster (NSCC).

- Målet med prosjektet har vært at brukerne blir hørt slik at man, gjennom behovskartlegging og brukerinvolvering, kan øke sjansen for gode løsninger og en smartere måte å levere tjenester på, sier designer Silje E. Jacques.

Med Validé som prosjektansvarlig og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) som samarbeidspartner, har Inventas AS laget en informasjonsbank som hovedsakelig skal fortelle hvordan det er å være tjenestemottaker i hjemmeomsorgen. 

– Vi har hatt fokus på tjenestemottakere over 67 år, som bor hjemme og mottar hjemmetjenester fra kommunen. Målet er å finne ut hvordan kan de kan bo lengst mulig hjemme, sier Jacques.

Inventas har vært «flue på veggen» på hjemmebesøk sammen med hjemmesykepleien og hverdagsrehabilitering. Gjennom å være tett på og mest mulig usynlig, har de tatt notater og sitater fra den faktiske hverdagen. De har vært hjemme hos tjenestemottakerne og pratet med dem om hverdagen, om behov og muligheter. I tillegg har de intervjuet og utfordret både pårørende, tjenesteapparatet, hjemmesykepleiere og hjemmetrenere fra hverdagsrehabiliteringen.

– Før vi kunne begynne å tenke på morgendagens hjemmeomsorg, så måtte vi gjøre en kartlegging av dagens hjemmeomsorg. Først da kan du gå inn og finne innsatsområder. Når opplever tjenestemottakerne bunnpunkt og høydepunkt? Når og hva øker pulsen til tjenesteapparatet? Hvor trykker skoen? spør Jacques.

 

Brukerreiser
Kartleggingen tar for seg ulike reiser tjenestemottaker går gjennom hver uke. De har også laget en reise for hjemmesykepleien, en for hverdagsrehabiliteringen og en aktørreise for tjenesteapparatet.

– I hver reise går vi gjennom 10-15 steg. Vi har tatt for oss en typisk dag fra der tjenestemottaker våkner, tar imot hjemmesykepleien, spiser frokost, drar på dagsenter og så videre. Under hvert steg kan du zoome inn og finne tilhørende beskrivelse, funn og idéer omkring akkurat det steget, forklarer Jacques. 

Underveis viser reisen blant annet samhandlingen mellom tjenesteapparatet, overgangene mellom aktører sett fra tjenestemottakers øyne, hjemmesykepleiens funksjon og dets hemmelige tjenester. Hemmelige tjenester kan være ting som tjenestemottaker spør om, for eksempel om hjemmesykepleien kan vaske opp eller vanne blomster.

– Det gikk mye mer tid til generell omsorg enn det de egentlig var der for, nemlig vedtatte tiltak. Dette er med på å gjøre at hjemmesykepleien får dårlig tid, sier Jacques.

 

– Systemet er premissgiver
I arbeidet med kartleggingen fant Inventas en systemstyrt tjenesteleveranse. Hun forteller om et eksempel der en dame ble lagt halv ti på kvelden. Hun ønsket ikke å legge seg så tidlig, men det var da hjemmesykepleien kom. Det gjorde at hun våknet klokken seks om morgenen, men de som skulle lage frokost til henne kom ikke før i nitiden.

– Systemet styrte hennes døgnrytme. Det er systemet som er premissgiver – ikke brukeren, sier Jacques engasjert og gir oss et annet eksempel.

– Dagsenteret er gjerne åpent fra klokken ti til  to, og alle må nå sitt dagsenter. Dette fører til utrolig mye stress og hastverk for hjemmesykepleien. Brukeren sier at det er morgenen som er viktigst med stell og frokost, men det er da det er travlest for pleierne. Samtidig sitter en stresset sjåfør i dagsenter-bussen i bilkø for å rekke å plukke opp alle brukerne. Alt dette skjer fordi det skal passe med arbeidsdagen til de ansatte på dagsenteret. Det er tjenestestyrt. Brukeren opplever travle morgener og lange ettermiddager, forteller hun.


Savner smarte løsninger i hjemmesykepleien
Jacques sitter igjen med en oppfatningen om at eldre ikke nødvendigvis er like klare for velferdsteknologi enda, og at spørsmålet vi bør stille etter hvert er «Hva kan ikke løses med velferdsteknologi?». 

– Noen tjenestemottakere er klare, men alt rundt må være tilpasset. Om velferdsteknologiske løsninger som smarthus er ofte tilbakemeldingen at ”det er ikke aktuelt for min mor”, men teknologi som man ikke må interagere med er fullt mulig, sier hun.

Hennes forslag er også å se på smarte løsninger til hjemmesykepleien.

– Hjemmesykepleien trenger smarte ting. Det meste er på papir og det førte til dårligere tjenesteleveranse og flere bomturer. De bruker et system som er gammeldags og på ingen måte smart.

Prosjektet har klart å dreie fokuset fra teknologidrevet til brukerdrevet velferdsinnovasjon.


For den fulle dokumentasjon om prosjektet se her.

Er du medlem og ikke har fått tilgang? Send en mail til redaksjonen@smartcarecluster.no


Denne artikkelen er levert av Minredaksjon.no

Arkiv