Forskningsprosjekt gjør studie av NSCC

Sammen med Østfoldforskning, Møreforskning, Vestlandsforsking, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Polytec, Høgskolen i Østfold og Handelshøyskolen BI Oslo, er Handelshøyskolen BI Stavanger i gang med RECIN-prosjektet (Regional challenges and possibilities – innovation and value creation in business networks). Prosjektet er finansiert via Forskningsrådets VRI-program.

BI Stavanger og Polytec har ansvaret for NSCC, NCE Culinology (Måltidets Hus) og NCE Maritime CleanTech i nordfylket.

Prosjektet skal undersøke hvordan interaksjon med ulike typer nettverk bidrar til kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskapning for bedrifter.

– Vi ser på hvordan de samarbeider og ønsker å få et bilde av hvordan klynger utvikler seg hvordan bedriftene i klyngene bruker nettverket. Dette med klyngesatsing er et viktig fokusområde i næringspolitikken, sier Rønningsbakk.

Velferdsteknologi i støpeskjeen
Han sitter med et inntrykk at det er et godt samarbeid mellom aktørene og et bra aktivitetsnivå i NSCC. Mye har skjedd på bare ett år.

– NSCC vurderes som en viktig og bra arena av så godt som samtlige informanter. Mange er imponert over hva man har fått til på så kort tid. Det er stort driv i nettverket, og det blir spennende å se hvordan det går framover, forteller han.

Velferdsteknologi er likevel en bransje som fortsatt er i støpeskjeen.

– Vi vet ikke om det blir en helt egen bransje ennå. Det kan komme til å bli et betydelig regionalt marked med mange arbeidsplasser knyttet til velferdsteknologi og relaterte tjenester knyttet til helse og velferd, sier han.

Privatmarkedet er like viktig
Rønningsbakk mener at samarbeidet mellom offentlige og private virksomheter kan bli avgjørende for velferdsteknologiens framtid.

­– Det ligger i kortene at det kommer til å bli et viktig området for kommunene. De må effektivisere eldreomsorgen og da spiller velferdsteknologi en rolle. Vi har god tradisjon for samarbeid mellom offentlig og privat her i regionen. Det burde gi oss et fortrinn, sier Rønningsbakk.

I følge Rønningsbakk er det likevel ikke gitt at det er kun det offentlige som blir kunden. I mange tilfeller vil privatmarkedet være minst like viktig.

– Hvis regionen skal lykkes nasjonalt og internasjonalt så må vi utvikle oss raskere og bedre enn de vi konkurrerer med. Det vil være en stor styrke om vi klarer å utvikle et bra «hjemmemarked» i regionen, med kommuner, helseinstitusjoner, bedrifter og private som ligger i forkant når det gjelder å ta i bruk velferdsteknologi og velferdstjenester, forklarer han.

Nytt masterprogram
BI Stavanger har nylig startet et masterprogram på helseledelse for primærhelsetjenesten.

– Helse- og velferdsteknologi ligger tett sammen. Det er en svær og viktig greie i BI-systemet nå. Masterprogrammet i helseledelse er et lite gjennombrudd.

Rønningsbakk underviser bachelorstudenter i bedriftsøkonomi og markedsføring og forteller at her er det muligheter for å samarbeide med klyngebedrifter. Han ønsker at flest mulig studenter velger noe relatert til velferdsteknologi. To studenter har meldt interesse for dette og skal i gang over nyttår.

– Jeg vil jo gjerne ta i mot bedrifter med åpne armer som ønsker studenter. Det er en fin mulighet til å koble studenter med en spennende del av næringslivet.