Sverige
Likeverdige helse- og omsorgstjenester med økt individuell uavhengighet
Våre naboer i øst har en uttalt visjon om at de i 2025 skal være best i verden til å bruke mulighetene for digitalisering og e-helse for å legge til rette for at folk oppnår gode og likeverdig helse- og omsorgstjenester. (Kilde: Vision e-hälsa 2020 - 2022).
Sverige har en lang historie preget av industriell omstilling som har resultert i en sterk og tilpasningsdyktig økonomi med mange ben å stå på. Radikale endringer i store næringer har gitt verdifull erfaring innen etablering av nye satsingsområder basert på nasjonal kompetanse og fortrinn – dette er kunnskap Norge kan nyttiggjøre seg av. Sverige er ikke bare et naturlig marked for eksport, men også en velegnet partner for samarbeid og felles profilering ut mot det globale markedet. Norske bedrifter kan dra nytte av de svenske industrigigantenes varestrømmer på verdensbasis i tillegg til deres kompetanse innen vekst og globalisering. (Kilde: Innovasjon Norge)
Noen av de generelle utfordringene i det svenske helsevesenet er at det er mange leverandører av helse- og omsorgstjenester og manglende standardisering. I tillegg har de lover og reguleringer som reduserer muligheten til å dele informasjon på tvers.
Overblikk
- Sverige bruker omlag 11,9 % av BNP på helse og omsorg, noe som tilsvarer ca. 5200 svenske kroner per innbygger (Kilde: WHO)
- 97 % av helsetjenester er offentlig finansiert, og dekkes primært av regionale og kommunale skatter og avgifter
- Sverige har ca. 1200 helse- og omsorgsinstitusjoner knyttet til primærhelsetjenesten, og i underkant av 80 sykehus / spesialistinstitusjoner.
Den svenske strategien for e-helse legger vekt på fire fokusområder som skal legge føringer for det videre arbeidet.
(Kilde: Strategi for gjennomføring av vision e-helse)
Webinar om det svenske helsemarkedet
Januar 2022
Demografi og organisering
Demografi
Sverige har rett i overkant av 10 millioner innbyggere (pr. 01.07.20), og som i mange andre vestlige land lever innbyggerne i Sverige lenger og lenger. Gjennomsnittlig levetid i dag er 84 år for kvinner og 81 år for menn (per 01.07.20). Omtrent en av fem personer er 65 år eller eldre, som betyr at Sverige proporsjonalt har en av Europas største eldrepopulasjoner. På den annen side har antall barn født i Sverige økt nesten hvert år siden slutten av 1990-tallet. I løpet av de kommende ti årene forventes folketallet å stige til omlag 11 millioner, hvorav gjennomsnittlig syv prosent av befolkningen vil være 80 år eller eldre. (Kilde: Sveriges officiella statistik).
Organisering av det svenske helsevesenet
Sverige opererer etter en desentralisert modell for helse- og omsorgstjenester. Det svenske helsevesenet er organisert tre nivåer (Kilde: sweden.se):
- Nasjonalt nivå: Svenske myndigheter etablerer prinsipper og retningslinjer, og setter den politiske agendaen for helse, omsorg og medisinsk behandling.
- Regionalt nivå: 21 svenske regioner har det overordnede ansvaret for plan og organisering av helse- og omsorgstjenestene. Regionrådene er politiske organer hvis representanter velges av innbyggerne hvert fjerde år på samme dag som nasjonale valg. Regionene er gi innbyggere helse og medisinsk helse av god kvalitet, og arbeide for å fremme god helse for hele befolkningen.
- Lokalt nivå: 290 svenske kommuner er ansvarlig for hjemmesykepleie og eldreomsorg, psykisk helsevern, langtidsbehandling, rehabilitering, og barnepleie.
Inera AB er et aksjeselskap som eies av regioner, kommuner og SKR Företag. Deres oppdrag er å skape forutsetninger for digitalisering av velferd, ved å gi eierne en felles digital infrastruktur og arkitektur. Via linken under kan du lese mer om flere sentrale aktører for det offentlige innen e-helse i Sverige
Relevante linker og rapporter:
Løsninger og muligheter
På linje med Norge er svenskene opptatt av å bygge kultur for sterke partnerskap og samarbeid mellom offentlig sektor og næringsliv i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Det er en stor interesse blant kommunene for å øke bruken av velferdsteknologi og digitale helseløsninger, men også store utfordringer. Kommunene har begrensede ressurser og det er behov for kompetanseheving og erfaringsutveksling. I 2020 startet SKR (tilsvarende KS i Norge) et prosjekt som skal gi svenske kommuner bedre forutsetninger for å implementere og ta i bruk nye løsninger, med spesielt fokus på eldreomsorg. Målet er å bygge et kompetansesenter og en verktøykasse for implementering, og ti kommuner er utnevnt som "modellkommuner": Borås, Eskilstuna, Grästorp, Kalmar, Karlstad, Kramfors, Lund, Skellefteå, Uddevalla, Övertorneå.
Den svenske strategien for gjennomføring av visjon e-helse legger vekt på fire fokusområder for digitale helseløsninger. Disse gir et godt innblikk i hvilke løsninger svenske myndigheter legger ekstra vekt på i årene som kommer, og her er noen av de som er mest relevante for norske selskaper:
- Digital førstelinjetjeneste: førstekontakt med helse- og omsorgstjenesten skjer vie telefon eller digitale selvbetjeningstjenester. Automatisering og kunstig intelligens trekkes frem som sentrale teknologier.
- Felles infrastruktur og basistjenester for videre digitalisering av helsesektoren
- Digital hjemmeoppfølging: digitale tjenester for behandling, avansert analyse og beslutningsstøtte, verktøy som reduserer direkte kontakt mellom behandler og pasient
- Pasientkontrakt: verktøy som skal legge til rette for delaktighet, tilgjengelighet og samarbeid med pasientens perspektiv som utgangspunkt
- Integrasjon og samordning mellom ulike pasientoppfølging - og journalsystemer
- Integrasjon og samordning mellom virksomhetssystemer
- Nasjonal pasientoversikt, for samhandling på tvers av regioner, kommuner eller private helseinstitusjoner
- Digitale verktøy for økt kunnskap og beslutningsstøtte i helsetjenesten
- Sikker digital kommunikasjon som gir trygghet for innbyggere
- E-resept utover landegrensene
- Kunstig intelligens innen helse, omsorg og sosialtjenester
Relevante linker og rapporter:
Kjøp og salg
Svensk forretningskultur
Den svenske forretningskulturen er veldig lik det vi er vant med her hjemme, men det er noen mindre forskjeller det er greit å være oppmerksom på. Sverige skårer nesten like høyt som Norge på likestillings verdier, og er heller ikke uvant med å forholde seg til kvinnelige sjefer. Svenskene er i stor grad opptatt av å skille jobb og privatliv, og det legges stor vekt på småprat i arbeidslivet.
Svenskene er opptatt av konsensus, og er generelt opptatt av å diskutere seg helt frem til en løsning partene er enige om selv om det kan ta tid. I motsetning til danskene, som er kjent for å være hardere og mer direkte rundt forhandlingsbordet, er ikke svenskene like glad i konfrontasjoner. Svenskene søker etter å oppnå en felles løsning og er derfor ofte villig til å inngå kompromisser for å oppnå enighet. Det er også viktig med tydelig forankring før en beslutning tas, slik at man må være forberedt på en lengre prosess og flere møter før man lander en avtale. Dette må ikke forveksles med manglende interesse. Svenskene er kanskje de som er mest opptatt av å styre unna usikkerhet av de nordiske kulturene. Det forventes at man stiller godt forberedt til forhandlingsmøter, og den generelle oppfatningen er at en avtale først er i boks når de endelige vilkårene er ferdig forhandlet.
Nordmenn og svensker har som regel ikke problemer med å forstå hverandre, men vær oppmerksom på at vi kan ha forskjellig terminologi på faguttrykk. Og er du en av de som har en utpreget norsk dialekt kan det være greit å ta en avsjekk på om de forstår hva du sier før du gir gass.
Salg og distribusjon til kommuner
Det er mange likheter mellom norske og svenske kommuner når det kommer til salg. Svenske kommuner ledes av folkevalgte, og hver av de 290 svenske kommunene kan derfor ha ulik prioritering og føringer for hvordan den kommunale pengekassa skal fordeles. Kommunene er underlagt strenge krav og regler for anskaffelser, og moralen i den offentlige sektoren er høy. Bedrifter kan fort brenne seg på å ikke forstå "den kommunale tidshorisont", og det koster ofte med tålmodighet i prosessen. Som her hjemme ligger sjeldent den formelle beslutningsmyndighet om innkjøp av nye løsninger hos den som faktisk skal bruke løsningen. Det er allikevel stort fokus på involvering av interessenter for å treffe den riktige beslutningen i innkjøpsprosseser, og forståelse av denne prosessen kan hjelpe deg med å komme inn i varmen.
Det svenske nasjonale organet for offentlige anskaffelser anbefaler å opprette innkjøpsnettverk mellom flere kommuner spesielt for anskaffelser av innovativ og ny teknologi.
Før man går inn i et nytt marked bør man legge en strategi for salg og distribusjon. Her er noen innfallsvinkler man kan vurdere:
- Salg direkte til kommuner. Dette kan ofte være en tung prosess, og man må belage seg på å banke på mange dører før man får napp. Sverige har 290 kommuner, og selvom det er en økende tendens til innkjøps samarbeid mellom kommuner må man allikevel belage seg på individuelle salg.
- Indirekte salg via distributør. En svensk distributør har gjerne allerede et bredt nettverk i markedet, og blir da ansvarlig for å levere produktet eller tjenesten i hele markedet
- Partnerskap med større integratorer (f.eks IT selskaper). Disse har ofte store rammeavtaler med kommunene, og man blir da en del av en større portefølje av leverandører.
Anbud og anskaffelser
Som i Norge er det anskaffelsens anslåtte verdi som har betydning for hvilke deler av regelverket som må følges ved offentlige anskaffelser. Offentlige anskaffelser er ofte komplisert, og vi anbefaler at man setter seg godt inn i regelverket før man kaster seg ut i en anbudsrunde. Det svenske begrepet for anbud er "Upphandling".
Tommelfingerregelen er at man ved en offentlig anskaffelse for mindre enn ca. 615 000 SEK, ikke trenger å gjennomføre et anbudsløp. Innkjøp under dette beløpet er det man kaller "unntatt utlysningsplikt" og kan gjennomføres som direkte innkjøp, noe som gir danske kommuner noe spillerom til å for eksempel dra i gang pilot prosjekter med norske leverandører. For innkjøp mellom ca. 615 000 og ca. 2.1 mill. svenske kroner gjelder de nasjonale svenske reglene for offentlig anbud, mens anskaffelser over 2,1 millioner er underlagt EU regelverket og utforming og gjennomføring av anbud.
Det finnes flere kunngjøringsdatabaser for offentlige anbud i Sverige:
Muligheter for offentlig - privat samarbeid
Et av målene i den nasjonale svenske strategien for offentlig anskaffelse er anskaffelser som fremmer innovasjon og nye løsninger. Det er definert opp tre konkrete tiltak for tilrettelegging av innovative anskaffelser:
- Tidlig dialog med potensielle leverandører og andre aktører.
- Krav til funksjon i stedet for spesifikke løsninger.
- Innovativ anskaffelse som en del av forretningsutviklingen til bedriften.
Forutsetningene for bruk av innovative anskaffelser varierer mellom små og store kommuner, regioner og statlige myndigheter. Les mer om prosessen for innovative anskaffelser her.
Relevante linker og rapporter:
Møteplasser
Relevante klynger og nettverk
