Med fokus på å bygge et bærekraftig helse- og omsorgstilbud med pasienten i sentrum
Visjonen for vårt helse- og omsorgssystem er gode og likeverdige tjenester. Når det kommer til kvalitet ligger Norge på topp i internasjonal sammenheng. Behovet for helse- og omsorgstjenester forventes å øke betydelig i årene som kommer. Vi blir flere, lever lengre, det kommer stadig flere behandlingsmuligheter og forventningene til offentlig behandling og omsorg øker. Skal vi fortsette å levere helsetjenester av høy kvalitet også fremover krever det at vi utvikler mer bærekraftige måter å yte helsehjelp på. (Kilde: Nasjonal e-helse strategi 2017 - 2022)
Helsenæringen i Norge hadde en omsetning på 148 mrd. kroner i 2019 (Kilde: Helsenæringens verdi 2019). Utgangspunktet for norsk helsenæring er godt, men det er barrierer som kan gjøre det krevende å vokse for enkeltvirksomheter og som næring. Utfordringene helsenæringen står overfor er blant annet knyttet til kulturen for samarbeid mellom næringsliv, universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren. Uklarhet om hvor langt det offentliges ansvar går i å utvikle og sørge for nye løsninger, særlig på e-helseområdet, og den offentlige helse- og omsorgstjenestens håndtering av offentlige anskaffelser er til tider krevende. (Kilde: Meld. St. 18 Helsenæringen).
Overblikk
Webinar om det norske helsemarkedet (engelsk)
Demografi
Det bor like under 5,4 millioner mennesker i Norge (pr. 01.07.20), fordelt på 356 kommuner. Som i mange europeiske land forventes det en økning i andel eldre i befolkningen de kommende årene. De siste ti årene har tallet på personer i alderen 80 år og eldre i befolkningen vært tilnærmet uendret, og i 2018 var det omtrent 220 000 personer i denne aldersgruppen. I samme tidsrom har det bare vært små endringer i antall sykehjemsplasser, som har ligget stabilt på mellom 39 000 og 40 000 plasser.
Frem mot 2060 er det forventet et videre vekst både i befolkningantall og anslått levealder. Dette vil bidra til å øke presset på helse- og omsorgstjenestene, ettersom behovet for ulike omsorgstjenester og bruken av dem endrer seg med alder. Blant annet er det vist at bruk av omsorgstjenester øker vesentlig når man er over 85 år.
Organisering av det norske helsevesenet
Det norske helsevesenet er organisert og opererer på tre nivåer:
Relevante linker og rapporter:
Nasjonalt velferdsteknologiprogram er en pådriver for implementering av digitale helseløsninger og velferdsteknologi i kommunene. Programmet er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet, og skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi. Ca. 340 kommuner har vært med i prosjektet, og grunntanken er at utprøving kombinert med følgeforskning skal føre til anbefalinger og videre spredning av nye løsninger i kommunene. Over de siste 7 årene har kommuner i programmet testet ut ulike løsninger, og resultatet av dette er konkrete anbefalinger om velferdsteknologiske løsninger i kommunene (Kilde: Helsedirektoratet):
Spesialisthelsetjenester i hjemmet på fremmarsj
De siste tiårene har spesialisthelsetjenesten i stor grad beveget seg fra døgn- til dagbehandling takket være medisinsk og teknologisk utvikling. Nasjonale føringer legger til rette for at flere tjenester flyttes ut av sykehuset og hjem til pasienten i årene som kommer, noe som gir store muligheter for leverandører av løsninger som understøtter denne utviklingen (Kilde: Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 - 2023).
Relevante linker og rapporter:
Salg i kommunemarkedet
Norske kommuner ledes av folkevalgte, og hver av de 356 kommunene har derfor ulik prioritering og føringer for hvordan den kommunale pengekassa skal fordeles. Sitter du med inntrykket av at ting tar tid i kommunene, er dette ofte helt riktig. Men det er ikke fordi kommunene ikke vil - tempoet er som regel en konsekvens av at det må være gjennomsiktighet i innkjøpsprosessene. Kommunene er underlagt strenge krav og regler for anskaffelser, og moralen i den norske offentlige sektoren er høy. Norge er rangert som et av de minst korrupte landene i verden. Mange bedrifter kan fort brenne seg på å ikke forstå "den kommunale tidshorisont", og det koster ofte med tålmodighet i prosessen.
Et kjennetegn ved kommunene er at den formelle beslutningsmyndighet om innkjøp av nye løsninger sjeldent ligger hos den som skal bruke løsningen. Det er allikevel stort fokus på involvering av interessenter for å treffe den riktige beslutningen i innkjøpsprosseser, og forståelse av denne prosessen kan hjelpe deg med å komme inn i varmen.
De fleste kommuner bli bombardert med tilbud om ny teknologi, og de må forholde seg til et bedt mangfold av utfordringer og løsninger. Hvordan du skal starte dialogen med kommunen avhenger av hva du skal selge, men en god tommelfingerregel er at du ikke starter i toppen av hierarkiet. Du må først forstå utfordringene du skal løse, og du må klare å tydeliggjøre verdien din løsningen tilfører både de kommunale tjenestene og innbyggernes liv. Dette er viktigere enn hva ditt produkt isolert sett kan gjøre. Samle opp erfaringer som er med å bygge troverdighet for din løsning, gjerne fra andre kommuner.
Husk at mange nye løsninger også medfører endring i organisering, prosess og tjenestetilbud. Dette bidrar i stor grad til å øke kompleksiteten i anskaffelsesprosessen.
Anbud og anskaffelser
For offentlige anskaffelser er det anskaffelsens anslåtte verdi som har betydning for hvilke deler av regelverket som må følges.
Anskaffelser med en kontraktsverdi under kr 100.000 eks. mva. er ikke omfattet av anskaffelsesregelverket. Dette gir norske kommuner spillerom til å for eksempel dra i gang mindre pilot prosjekter rundt nye løsninger. Det vil imidlertid ofte være interne regler eller rutiner for hvordan slike mindre anskaffelser skal gjennomføres, og offentlige ansatte er forpliktet til å følge bla forvaltningslovens regler om forsvarlig saksbehandling, offentlighetsloven og arkivloven. (Kilde: anskaffelser.no)
Alle offentlige kontrakter av verdi mellom 100 000 kr og 1,3 mill. eks. mva. (uansett hvem som anskaffer, og hva som kjøpes) må gjennom en tilbud- og utvelgelsesprosess, men kommunen står friere til å velge om det skal være en åpen eller begrenset tilbudskonkurranse (Kilde: anskaffelser.no). Ved begrensede tilbuds konkurranser kan kommunen gi invitasjon til utvalgte bedrifter om å delta i konkurransen, så det kan være avgjørende at kommunen kjenner til deg og din løsning før tilbuds konkurransen starter. (Ref.start dialog med kommunen - gjør deg kjent med utfordringene - gjør kommunen kjent med din løsning på utfordringene)
Som hovedregel vil anskaffelser over 1,3 mill. eks. mva. utlyses som åpent anbud.
Doffin er den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser. Mercell er en markedsplass for innkjøpere og leverandører til offentlig sektor, med verktøy som blant annet anbudsvarsling.
Det finnes flere formelle og uformelle kommunale innkjøpssamarbeid i Norge, og over 85% av norske kommuner sier de deltaer i innkjøpsamarbeid (Kilde: rapport om innkjøpssamarbeid i Norge 2018). Det har også vært stor utvikling for ulike regionale samarbeid for implementere ny teknologi i flere kommuner. Hensikten til samarbeidet er gjerne deling og gjenbruk av ressurser, hjelp til gevinstrealisering og prosessforbedring. Målet er at de enkelte kommunene ikke skal trenge å "finne opp kruttet på nytt" for hver nye løsning som skal rulles ut.
Muligheter for offentlig-privat samarbeid
Som "krevende kunde" kan det offentlige gjennom innkjøp stimulere til innovasjon og nye fremtidsrettede løsninger. Innovative offentlige anskaffelser en metode eller måte å gjennomføre anskaffelsesprosessen på, slik at den muliggjør og/eller resulterer i innovasjon. Innovasjon er definert som noe nytt og nyttig som er tatt i bruk og skaper verdi (Kilde: https://www.anskaffelser.no/innovasjon). Innovative offentlige anskaffelser handler både om hvordan vi gjennomfører anskaffelser og hva vi kjøper.
Det finnes ulike anskaffelsesprosedyrer og metoder for innovative offentlige anskaffelser, og mer informasjon om disse finner du på linken om Innovative anskaffelser.
Relevante linker og rapporter: