«På mine verste dager ønsker jeg meg et tilbakefall»

Team Kreftkompasset, fra venstre: Mona Eek-Jensen, Eline Heltorp, Ane Haugen, Lotta Våde og Vibeke Borchgrevink

«På mine verste dager ønsker jeg meg et tilbakefall»

"På mine verste dager ønsker jeg meg et tilbakefall," sa en tidligere kreftpasient. Livet etter behandling kan være tøft. Ida Marie Nilsen og Lotta Våde startet derfor Kreftkompasset i 2018 for å støtte kreftoverlevere.

I mange år jobber Ida Marie Nilsen og Lotta Våde på Radiumhospitalet som sykepleiere. De stortrives i jobbene sine og opplever å kunne støtte mange kreftpasienter og deres familier gjennom tøffe behandlinger. Hverdagen på jobb er veldig variert og består blant annet av å henge opp cellegift, dele ut medisiner og hjelpe pasienter i dusjen. Men mest av alt handler det om å trøste, støtte og motivere pasientene til å stå i en behandling som ofte varte i mange måneder.

Mange pasienter kommer opp på avdelingen når de skal på kontroller etter at behandlingen er avsluttet. Flere og flere forteller at de synes tiden etter behandlingen er verre en selve behandlingen. Det er spesielt å ta inn over seg for Ida Marie og Lotta, når det vet hvor tøff selve behandlingen har vært. En ung mann som kommer innom på besøk etter en kontroll sier «på mine verste dager ønsker jeg meg et tilbakefall». Han forklarer videre at han selvfølgelig ikke ønsker at kreften skal komme tilbake, men han vil ha tilbake støtten fra helsepersonell, familie og venner og han ønsker seg en plan for hva som skal skje nå. Etter kreftbehandlingen er alt usikkert og han vet ikke hva han skal gjøre med livet sitt nå.

Alle disse samtalene påvirker Ida Marie og Lotta, og tankene om å gjøre noe for pasienter som er ferdigbehandlet tar fart. Mange forteller at de føler seg alene, det finnes i dag over 300 000 personer i Norge som er behandlet for kreft, det skulle ikke være nødvendig å føle seg alene. Kan det å dele historier og kunnskap bidra til at kreftoverlevere får det bedre?

Kreftkompasset ser dagens lys

Etter et halvt år med mange samtaler og mye grublerier starter Ida Marie Nilsen og Lotta i 2018, Kreftkompasset. En ideell bedrift som skal lage tilbud for å støtte kreftoverlevere. Det første de gjør er å starte en podcast, som også får navnet Kreftkompasset.

Noe av det viktigste Kreftkompasset gjør er å dele historier og kunnskap. Podcasten har siden høsten 2018 kommet ut hver 14.e dag, uten unntak. Her får lytterne møte personer som har eller har hatt kreft, pårørende, etterlatte og helsepersonell. Ved å dele, både erfaringer og fakta, vil mange kunne lære mer om livet etter kreft og få en forståelse av at de ikke er alene. Podcasten får mange gode tilbakemeldinger og har sirka 1500 lyttere per episode.

«Ønsker bare å takke dere for en flott podcast som gir mange gode råd for å overleve en dødelig sykdom. Minn sønn på 6 år har kreft for andre gang og har vært syk siden han var to år. Det er veldig kjekt for oss foreldre å få gode råd gjennom deres podcast. Hilsen Sarah

Podcasten blir en suksess og Kreftkompasset utvikles videre med blogg, nettside og sosiale medier. Fortsatt gjøres alt av Ida Marie og Lotta ved siden av deres vanlige jobber.

Lotta Våde og Ida Marie Nilsen fra podcastinnspilling

Hjelp på veien videre

I løpet av de kommende årene blir en tredjeplass som «året gründer» i Business Lillestrøm, der premien er veiledningstimer med gründer Asbjørn Erdal og en plass i Impact StartUps akseleratorprogram to viktige elementer for å utvikle bedriften videre. Asbjørn får den tøffe jobben med å gå fra å tenke at man «bare» skal gjøre godt, til å tenke at det må komme inn penger for at Kreftkompasset skal kunne drives over tid.

I 2019 kommer kreftoverlever Vibeke Borchgrevink inn som frivillig i Kreftkompasset. Hun har sin personlige erfaring med kreft, og har vært deltaker i et mentorskapsprogram som Kreftkompasset nå skal ta over for å kunne tilby programmet til kreftoverlevere med alle kreftdiagnoser.

Et mentorskapsprogram alle tjener på

Vibeke og Lotta får et intenst år sammen med forretningsutvikler Geir Landsgård, fra Impact StartUp høsten 2020. Det er corona og mentorskapsprogrammet må gjøres annerledes enn tidligere. Noe som skulle vise seg å være en god ting. I 2021 øker antall mentorskapsprogrammer fra et til fem i året, en fantastisk utvikling.

I mentorskapsprogrammet kan kreftoverlevere som ønsker støtte og hjelp for å kunne stå i jobb få en egen mentor i ett år. Mentorene kommer fra næringslivet og har meldt seg frivillig til denne oppgaven. Kreftkompasset legger rammene for programmet som i tillegg til samarbeidet mellom mentor og deltaker, inneholder tre dagssamlinger i løpet av ett år.

Sveinung Skjeggestad, mentor fra Aker BP og Janne Louise Larsen, deltaker i mentorskapsprogrammet.

Det fine med mentorskapsprogrammet er at mentorene lærer minst like mye som det de hjelper kreftoverleveren med, og mange bedrifter bruker nå dette som lederutvikling. For eksempel har Aker BP seks mentorer per år, og har programmet inkludert som en del av sitt lederutviklingsprogram.

At programmet er lærerikt for mentorene er lett å forstå, men det gir også bedriftene nye innsikter som de kan dra nytte av i sine virksomheter. Janicke Garmann, konserndirektør i Norconsult var mentor for en kreftoverlever i ett år og fortalte etterpå:

«Et veldig lærerikt program for alle mentorer. På bakgrunn av det vi har lært, vil vi i Norconsult se over våre rutiner for hvordan vi tar imot langtidssykemeldte»

Etter å ha startet mer enn 20 programmer vet vi at mange kreftoverlevere får en uvurderlig hjelp gjennom programmet, samtidig som mentorene og bedriftene lærer minst like mye og tar et viktig samfunnsansvar.

Fra fritid til jobb
Etter hvert som Kreftkompasset får fler og fler oppgaver blir det umulig å gjøre dette ved siden av andre jobber. Fra 2021 kan Lotta og Vibeke gradvis begynne å jobbe i Kreftkompasset og i dag har bedriften fem ansatte i til sammen 3,7 stillinger. De fleste som jobber her i dag er enten sykepleiere eller kreftoverlevere.

Fortsatt er målet det samme, dele historier, erfaringer og kunnskap som kan bidra til at kreftoverlevere og dere familier kan få et godt liv etter at kreftbehandlingen er avsluttet. Det gjøres i dag blant annet gjennom digitale nettverk, utgivelse av bøker, podcast, mentorskapsprogrammer, foredrag, workshops og aktiviteter i sosiale medier.

Arkiv