Helseministeren besøkte NSCC: Innovasjon og helseteknologi for fremtidens eldreomsorg

Innovasjon i praksis

Onsdag 11. september 2024 var Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) og Validé vertskap for helseministeren under hans eldreturné. Målet med besøket var å se hvordan teknologiske løsninger utviklet av medlemmer i NSCC kan bidra til å møte utfordringene knyttet til en aldrende befolkning og mangelen på fremtidig helsepersonell. Med en større og mer ressurssterk eldre generasjon på vei, er ny teknologi avgjørende for å avlaste sektoren og sikre bærekraftige helsetjenester.

Samhandling og teknologisk utvikling

Besøket startet med en varm velkomst fra Anne Cathrin Østebø, leder av Validé AS, og Arild Kristensen, leder av NSCC. Anne Cathrin presiserte viktigheten av sikre at velfungerende økosystemer for innovasjon ble ivaretatt, og at det er behov for mer finansiering til næringsutvikling og investering i tidlig fase. Arild fremhevet at deltakerne nå befant seg på en testsite i Norwegian Smart Care Lab, hvor teknologiske løsninger prøves ut i praksis gjennom brukertesting. "Dette er katapult i praksis. Testsenteret vårt er en node i et større landslag. Det er noder i Agder, Bergen, Trondheim, Bodø og Oslo, og sammen skaper vi fremtidens helsetjenester," sa Kristensen. Han understreket viktigheten av større satsinger på helse for å kunne løse utfordringene knyttet til den aldrende befolkningen og fremtidens behov for helsepersonell.

Etter introduksjonen fulgte en presentasjon fra Line Hurup Thomsen, leder av HelseCampus, som forklarte hvordan de jobber på tvers av etater for å utvikle fremtidens helsetjenester. Elsa Søyland fra Safer la vekt på behovet for et nasjonalt kompetansesenter for simulering i primærhelsetjenesten, der helsepersonell kan trene og utvikle seg for å møte fremtidige krav.

Brukerpanelet som bro mellom teknologi og brukere

En viktig del av besøket var presentasjonen av brukerpanelet til Norwegian Smart Care Lab. Panelet, som består av sluttbrukere, helsepersonell og andre relevante aktører, spiller en avgjørende rolle i utviklingen og testing av nye digitale helse- og velferdsteknologier. Gjennom brukerpanelet sikres det at løsningene er brukervennlige, relevante og tilpasset de faktiske behovene både til brukerne og helsevesenet.

Odd Bård Risvoll fra Pensjonistforbundet og velferdsteknologiambassadør har vært en aktiv del av panelet. "Brukermedvirkning er viktig, og jeg har vært med å teste produkter her for å gjøre dem så enkle som mulig," sa Risvoll.

Kristine Skjøthaug, avdelingssjef for e-helse og velferdsteknologi i Stavanger kommune, presenterte Hverdagslabben, et rom i Innovasjonsparken som er designet for å teste og trene med digitale hjelpemidler og sensorteknologi. "Det EPJ-systemet vi har i dag er like gammelt som Nokia 3210. Vi trenger bedre systemer for å levere bedre tjenester," sa Skjøthaug. Hver uke er ansatte fra Stavanger kommune innom Hverdagslabben for å prøve ut løsninger som kan forbedre eldreomsorgen.

I tillegg til Hverdagslabben bygger Stavanger universitetssykehus to identiske pasientrom som skal brukes av ansatte og studenter fra Universitetet i Stavanger (UiS) til å trene og teste teknologier i samarbeid med aktører fra hele pasientreisen.

Demonstrering av løsninger

NSCC demonstrerte flere løsninger rettet mot eldreomsorg, utviklet av norske bedrifter som VilMer, Innocom, Kakadu, Sensio og Muzziball. VilMer har utviklet en digital løsning som tilpasser aktiviteter for eldre basert på deres interesser og behov. Dette bidrar til å øke livskvaliteten og redusere ensomhet, samtidig som det frigjør tid for helsepersonell. "Stort mangfold av ting! Gratis pizza for alle, den likte jeg!" sa Vestre

Kakadu fokuserer på digital inkludering og hjelper eldre med å tilegne seg grunnleggende digitale ferdigheter.

På oppdrag fra Digi Rogaland har Kakadu sammen med Sensio utviklet en skreddersydd opplæringsmodul for en trygghetsalarm, som skal gjøre det enklere for hjemmeboende å ta i bruk løsningen på egen hånd. Opplæringsmodulen ble testet i samarbeid med brukerpanelet til klyngen sitt testsenter.

Innocom har utviklet en løsning for forebygging og rehabilitering av eldre gjennom aktiviseringsroboten "Berntsen". , Ved funksjonsfall og inaktivitet bidrar Berntsen til å forbedre hverdagsmestring og redusere behovet for helsetjenester. Vestre kommenterte under demonstrasjonen: "Dette gjør det litt gøy også da. At det er lyd, stemmer og film hjelper. En perm med øvelser er ikke lett å bli motivert av."

Sensio demonstrerte hvordan Roommate gir trygghet for eldre både hjemme og på institusjon gjennom digitalt tilsyn. Systemet overvåker aktivitet uten å krenke personvernet og gir helsepersonell og pårørende verdifull innsikt. Vestre delte en historie om en bruker: "For to dager siden var jeg i Ulsteinvik. En mann som nylig hadde mistet kona sa at han aldri kunne ha bodd hjemme uten Roommate. Barna og han var veldig fornøyde."

Muzziball, en interaktiv sanseball, ble også demonstrert. Den bidrar til fysisk aktivitet og musikkterapi for eldre, og gir dem en terapeutisk opplevelse gjennom bevegelse og lyd, som har vist seg spesielt nyttig for personer med demens. Vestre deltok aktivt i demonstrasjonen og prøvde Muzziball sammen med publikum.

Teknologi og samarbeid

Arild Kristensen avsluttet besøket med å understreke viktigheten av samarbeid og samhandling i utviklingen av gode løsninger for helsetjenester. "Vi jobber sammen for å dra frem gode løsninger. Dette er katapult i praksis, og det må større satsinger til for å løse utfordringene med en aldrende befolkning. Klynger som NSCC og samarbeid med aktørerene i HelseCampus spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet," sa Kristensen.

Perspektivmeldingen 2024 peker på at Norge vil trenge rundt 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren innen 2060 for å møte behovet for pleie- og omsorgstjenester. Den økte levealderen – med seks til sju ekstra år for nyfødte og fem år for de som er 61 år i dag – vil føre til at flere eldre trenger omfattende omsorgstjenester. Samtidig antas det at teknologiske løsninger kan spille en avgjørende rolle i å avlaste helse- og omsorgssektoren, redusere behovet for fysisk tilstedeværelse fra helsepersonell, og sikre høy kvalitet på tjenestene med færre ressurser.

Helseministeren la i sin avsluttende kommentar vekt på viktigheten av samarbeid mellom offentlige og private aktører for å løse fremtidens helseutfordringer: "Her jobber offentlig sektor, privat sektor, akademia, forskning, næringsliv og teknologimiljøer sammen. Det er da vi får til veldig, veldig bra ting, og da kan vi løse helse- og omsorgsoppgavene våre på en bedre og mer effektiv måte." Han understreket også at dette ikke bare handler om helse, men at det er mye god industri- og næringspolitikk i dette arbeidet.