Robotstyrt løsning på sykehusbakterier

Å bli smittet og alvorlig syk av sykehusbakterier er et mareritt både for pasienter og for sykehusene. Bjørn Platou fikk en infeksjonssykdom på et norsk sykehus i 2009 som nesten kostet ham armen, som sendte ham på isolat i seks uker samt tre reoperasjoner før han var helt frisk igjen. Den skremmende opplevelsen fikk ham til å utvikle en robot som gjør desinfeksjonsjobben sikrere og mer effektiv enn de metodene som brukes i dag.

- I dag er roboten i bruk i helseforetak i Skandinavia, men i 2018 og 2019 vil vi ut i Europa, sier Platou som blant annet samarbeider med Sunnaas sykehus, Helse sørøst med støtte fra Norges forskningsråd i dokumentasjon og videreutvikling av robotens effekt og funksjoner.

Sist vi så roboten i funksjon var i den norske OL-troppen i Sør-Korea, der Noro-viruset i starten av oppholdet truet utøverne. Roboten var med på laget for å gjøre sin del av jobben.

VG: Slik gasses norske utøverrom

Sensorikk i rikt monn

Platou har bakgrunn fra satellittkommunikasjon, og det er nettopp kommunikasjon mellom roboten og brukeren som øker effektiviteten og sikrer resultatene av livsviktige rutiner som desinfeksjoner i helseinstitusjoner er. Ikke bare kan den spare pasienters liv og helse; den sparer også sykehusene og helseinstitusjonene for mangfoldige millioner kroner i årlige utgifter til isolering og infeksjonsskader.

- Vi har brukt interne ressurser og ekstern kompetanse for å fylle roboten med sensorikk og kommunikasjonsteknologi som gir brukerne av roboten beskjed dersom det oppstår en feil, sier Platou.

Det kan være varsler om at roboten ikke kommer til alle steder i rommet eller at desinfeksjonsvæsken trenger påfyll. Det kan være feil på dyser eller at ventiler i rommet står åpne. Roboten gjør jobben alene og er hele tiden koblet til internett. Den varsler brukeren med alarm via sms eller epost dersom noe er galt.

- Roboten overser ikke en eneste «helligdag», og er ikke redd for å gi beskjed om feil eller mangler. Den dokumenterer samtidig at rom og utstyr faktisk er desinfisert, sier han.

-Fantes ikke dette fra før?

- Jo, det har vært desinfeksjonsmaskiner men uten kontrollparameter, og metodene er mer udokumenterte enn våre. Vi har vår hovedkonkurrent i England som har drevet med dette i 21 år, men de har ikke kommet med sensorikk før nå i det siste. Vi har forbedret teknologien ganske mye, sier Platou, som har 94 maskiner ute i markedet i Norge i dag. Decon-X selger eller leier ut utstyr, og de kurser brukere slik at de kan håndtere robotene selv. Selskapet har også en pool med 14 roboter som står klare til uttrykning om nødvendig.

TÅKELEGGER: Tåken som desinfiserer tette rom kommer til overalt, og ødelegger verken elektronikk eller tekstiler. (Foto: Decon-X)

Tåkelegger tette rom

Decon-X sin metode reduserer smitte ved å kombinere teknologi innen kommunikasjon, sensor og egenutviklede algoritmer samt en spesiell dyse. Maskinen, som heter DX1, lager en «tørr tåke» av hydrogenperoksid som spres ut i området som skal desinfiseres. Den tørre tåken kleber seg til mikrobene, etser seg igjennom det ytre skallet og oksyderer kjernen til mikrobene. DX1 kontrollerer fortløpende at det er nok «tåke» i rommet til å ha drepende effekt.

Desinfiseringsteknikken har vist seg effektiv mot de fleste kjente bakterier, virus og sporer, og fjerner 99.9999 prosent av alle mikroorganismer.

- Metoden er skånsom og skader ikke møbler, tekstiler eller elektronikk. Restproduktet er oksygen og vanndamp, så dette er et miljøvennlig produkt. Med sensorikk og kommunikasjon blir bruker varslet dersom noe går galt underveis, sier Platou.

- Hva er hydrogenperoksid?

- I Norge er det mest kjent som et middel til tannbleking eller hårbleking. I slike produkt er det 3% hydrogenperoksid. I vår tåkeblanding er det innblandet 5% hydrogenperoksid. Når vi gjør dette om til tåke så ødelegger det ikke møbler, tekstiler eller annen elektronikk som befinner seg i rommet, men den er veldig effektiv til fjerning av mikrober, sier Bjørn Platou.

Forskningsbasert utvikling

- Verden blir mindre, nye sykdommer kommer raskere til Norge, og vi ser at trusselen med multiresistente bakterier er på vei inn i Norge. En rapport fra Computas AS viser at hvert år blir mer enn 30.000 personer ved norske sykehus og sykehjem berørt av sykehusinfeksjoner. Mellom 2000 og 4000 dør, skriver Bjørn Platou i en artikkel som nylig ble publisert av Dagens Medisin.

Det er liten tvil om at det både er liv, helse og penger å spare på å automatisere desinfeksjonsjobben, og å sikre seg at når jobben er gjort så er det grundig desinfisert. I to-tre år har derfor forskere jobbet med Decon-X for å teste produktet og metoden.

– Vi har svært dyktige medarbeidere med bakgrunn fra NTNU, og samarbeidet vi har med forskningsmiljøene er et være eller ikke være for oss, sier Platou.

Produktet har vært i salg siden 2014 til norske og skandinaviske helseinstitusjoner. Siden tidlig 2016 har produkt og metode blitt videreutviklet med norske forskningsmidler og det fortsetter de neste årene for å ytterligere videreutvikle eksisterende produkt og metode.

- Ett av prosjektene som er støttet av Norges forskningsråd, er å utvikle faste installasjoner med helautomatiske løsninger for desinfisering av smitterom på Sunnaas sykehus. Prosjektet startet nå i november 2017, sier Platou.

Men det er ikke bare sykehus og helseinstitusjoner som er et marked for desinfiseringsutstyr som kommuniserer og dokumenterer. Selskapet ferdigstiller nå et prosjekt for å teste Decon-X sin effekt på listeria og E.coli i kjølige/fuktige områder innen matproduksjon. All testing gjøres av Nofima. Dette prosjektet startet i 2016.

- Matsikkerhet i matindustrien er et spennende marked for oss, og noe vi ønsker å gå videre på.

STYRES: Rotoben kommuniserer via mobiltelefon, og varsler om alt som kan hindre at rommene blir 99,9999 prosent fri for bakterier.

FAKTA SYKEHUSINFEKSJON:

• Årlig koster sykehusinfeksjoner norske sykehus 2,1 milliarder kroner i direkte kostnader.

• Reduserer man antall sykehusinfeksjon med 10 %, sparer sykehusene 208 millioner kroner.

• Ulike type sykehusinfeksjon, men de vanligste er postoperative sykehusinfeksjoner på sykehus og urinveisinfeksjon på sykehjem.

• En av 21 pasienter i sykehus rammes av sykehusinfeksjon.

• En av 16 beboere på sykehjem rammes av sykehusinfeksjon.

(Kilde: Computas AS rapport: «Sykehusinfeksjoner rapport om omfang og kostnader», nov.2015)