Vi er på velferdsteknologisporet på Norges største e-helsekonferanse

01. nov. 2017

Vi er på velferdsteknologisporet på Norges største e-helsekonferanse

- Jeg er møkka lei av å snakke om velferdsteknologi. Det er ikke dibedutter men tjenester folk trenger. Jeg bryr meg ikke om selve teknologien, men om resultatet.

-VIPPS er et glitrende eksempel på vellykket digitalisering der mitt behov for banktjeneste blir løst der og da. Digi-post er det motsatte. Det er ikke noe annet enn brev levert digitalt. sier Iver Olav Sunnset.


Vi har fulgt foredragene i Velferdsteknologisporet på konferansen EHiN (E-helse i Norge), som var i Oslo 31. oktober og 1. november.  

Representanter både fra kommuner, staten, dansker og svensker, Arild Kristensen fra NSCC, IT-folk og jurister er invitert til scenen for å holde innlegg om hvor langt, eller kort, helse-Norge har kommet i å ta i bruk teknologi, og å utvikle nye, digitale tjenester som tjener innbyggere og helse- og omsorgstjenesten.    

Fisken mot strømmen

Det er Iver Olav Sunnset, prosjektleder i Ullensaker kommune og forretningsutvikler av e-helse som er møkka lei av teknologiprat. Han er invitert til å snakke i seksjonen for responssentre, men røsker tak i de foregående foredragsholderne sine løsninger. Både i Bergen, Trøndelag, Værnesregionen, Gøteborg i Sverige og flere andre steder i Norge, kombles når trygghetsalarmer og andre digitale responstjenester til sentraler, som regel i interkommunalt samarbeid og med mulighet for at andre regioner kan implementere de samme tjenestene.  

Iver Olav Sunnset er fisken mot strømmen. I seks kommuner på Romerike er det mobiltelefonen til hver enkelt ansatt i hjemmetjenesten som er responssenteret. Den nærmeste ansatt på jobb i hjemmetjenesten får meldingen på telefonen. Er han opptatt, går signalet videre til neste person. I deres løsning er mobiltelefonen det eneste hjelpemiddel til alarm, til kommunikasjon, til digital assistanse, til arkivering, logg- og journalføring av oppdragene utløst av trygghetsalarmer.

 

Se video av tjenesten ACOS CosDoc i bruk på Romerike  

-Vi føder for få unger her i landet, til at vi i framtiden har råd til å levere alle de tjenestene som en aldrende befolkning krever. Vi har heller ikke råd til å utvikle alle løsninger selv, men må gå i markedet for å finne det vi trenger. Hvorfor utvikle nye dingser og system når Apple-klokka kan ta pulsen på bestemor, registrere resultatet og kontakte oss når det trengs?, sier Sunnset.

 

Responssentre flere steder i landet

I Bergen samler Benedicte Løseth, seksjonssjef for helse og omsorg, alle de løse alarmtrådene i én helsesentral med tilknytning til legevakten. 

  -Det startet med et bystyrevedtak i 2013 der politikerne vedtok strategi for bruk av velferdsteknologi i helsetjenesten i Bergen. Ny alarmløsning var første prosjekt, og det viste seg å være mer krevende enn forventet. For hvordan lage kravspekk for noe vi ikke visste selv hva var og hvordan det skulle tjene oss i framtiden? Men vedtaket var å levere «smart omsorg innen 2018», så det var bare til å gå i gang. Målet er en bedre dag for brukerne og en bedre dag for de ansatte. Vi startet hos brukerne, og spurte dem om de ville være med å teste en trygghetspakke. Alarmer som piper og overvåking om natten høres jo ut som det motsatte av varme hender, så det var noe vanskelig å selge inn, og vi erfarte i denne prosessen hvor viktig det er å ha de pårørende med på laget. I dag har vi plassert ut 2780 trygghetsalarmer, 220 bruker trygghetspakken, 50 får digital medisinsk støtte og vi har 40 som bruker lokaliseringsteknologi med GPS. September 2017 var vi oppe og gikk med et døgnbemannet responssenter, som også er et kompetansemiljø for velferdsteknologi, fortalte Løseth. 

  Prosjektet har gitt bergenserne, både brukerne og tjenesteyterne, verdifull erfaring, og slagordet for Løseth og co er å bruke teknologi med omsorg.  

Men Løseth stiller et spørsmål til slutt i sin presentasjon som er viktig for den videre debatten:  -Hvor skal kommunen sette grense for hva vi skal levere når neste generasjon med eldre allerede er digitale brukere? Er det alderen som skal være det avgjørende for når kommunen gir denne teknologien? Og hvordan koble oss på det som brukerne allerede bruker? Jeg vet ikke svaret. Dette er morgendagens spørsmål, sa Benedicte Løseth.

 

Nødvendig eller bare mulig?

Lege Kjartan Aarstad Olafsson, var en av hovedinnlederne til EHiN-konferansens første dag. Han kunne stolt vise fram en 3D-figur av selv som han hadde fått laget i et narsissistisk øyeblikk og i begeistring over å se 3D-teknologiens muligheter på nært hold.  

-Jeg har prøvd å gi den til Legeforeningen, men de vil ikke ha den. Til og med ikke min kone vil ha en figur av meg. Det er viktig å spørre oss selv når vi kaster oss inn i helseteknologiens mange muligheter; Er det noen som trenger dette, eller er det bare mulig? Teknologien er et verktøy ikke selve målet. Vi trenger relevant verktøy som gir adgang til nødvendig data. Vi trenger ting som gir oss tid tilbake; ikke som tar tiden i fra oss. Hvis vi ikke stiller oss disse spørsmålene, så gjør vi e-helse en bjørnetjeneste. E-helse må bindes sammen med menneskelighet. Vi leger ikke sykdommer, men mennesker, sa Kjartan Olafsson.

 

Vindu inn i framtiden fikk EHiN-deltakerne av Nell Watson, teknologifuturist og grunnleggeren av «Founder Life».  

-I det 19.-århundre så folk etter ting. I det 20.-århundre er det kommunikasjon og sosial interaksjon i det 21.-århundre er det maskinene som handler, og forhandler, for oss. I Machine Payable Web er det maskiner som tar seg av våre behov; som overklassens butler. Vi kan få våre avatarer eller SimSensei som gjennom å analysere samtalen vår, ordvalg, og kroppsspråket vårt kan gi oss råd, sier Watson.


Linkedin-03arrow forwardGroup 68 Copy 13Group 68 Copy 13ListFill 1Fill 1Facebook-04fbGroup 3Fill 1Page 1Group 125Group 3Group 68 Copy 6Group 3Group 68 Copy 12Group 126Loupe CopyPage 1Group 68 Copy 6Group 68 Copy 6twitterFill 1ListGroup 2ArkivNSCC_Logo