Kan spare helse-Norge for milliarder

01. des. 2016

Kan spare helse-Norge for milliarder

Dignio sine velferdsteknologiske løsninger kan spare Norge for milliarder av kroner. Likevel skjer ingenting. – Er det reelt at kommunene har det trangt? spør daglig leder Lars Christian Dahle.

I 2014 satte fire sentrumsbydeler i Oslo i gang Velferdsteknologi i Sentrum (VIS)-prosjektet. Dignio ble valgt som leverandør av teknologien i prosjektet. Det ble forsket på effektene av prosjektet og i forskningsrapporten som fulgte var tallene positive.

– Det er den beste effekten som har blitt målt innen velferdsteknologi i Norge. Det er virkelig fantastisk, sier Dahle.

Pasientene som var med i prosjektet hadde hjemmesykepleie før de begynte med helseoppfølging på avstand. Etter seks måneder brukte hjemmesykepleien 60 prosent mindre tid på disse brukerne enn før. Antall hjemmebesøk gikk ned med 34 prosent.

­– Det betyr at kommunen kan ta frigjorte besøk og tid og fokusere på grupper som har underdekning. Plutselig kan de bruke mer tid på de som har rusproblemer eller psykiske problemer. I tillegg kan de ta seg av de som ikke vil bo på hjem, men som trenger hjelp. Nå kan de få seks-syv besøk om dagen, sier Dahle.

Helseoppfølging på avstand
Dignio har spesialisert seg på helseoppfølging på avstand og medisinoppfølging og har hatt løsningene sine i bruk siden januar 2013. Helseoppfølgingen er rettet mot brukere som har de klassiske kroniske lidelser som diabetes, KOLS, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Dignio gir dem et nettbrett og medisinsk måleutstyr som er relevant for sykdommen den enkelte har.

– Den pasientkategorien som kommunene har ansvar for har ofte flere sykdommer på en gang. Diabetes gir for eksempel hjerteproblemer på sikt, og med KOLS mister man appetitten og blir underernært. Sånn sett ser vi at pasienter trenger individuelt tilpasset utstyr, sier Dahle.

Åtte forskjellige måleutstyr er integrert i systemet. Det betyr at pasienten utfører en måling selv og resultatet sendes automatisk videre. Resultatene som sendes inn kombineres med spørsmål som ”har du sovet godt?”, ”har du hoste og slim?” og ”har du vært fysisk aktiv?”. Svarene på spørsmålene danner et bilde som brukes for å få status på hver pasient som gjør at de kan følges tettere opp.

­ – Vi ser at de som sitter på oppfølgingssenter plukker opp signaler på et tidlig tidspunkt og kan gjøre tiltak som å be pasientene ta ekstra medisin som de har liggende eller oppsøke fastlege. Ved at de oppdager ting tidligere så reduserer de dyre helsetjenestene.


Innebygd journalfunksjon
I løsningen er alle måleresultater og historikk tilgjengelig. Den innebygde journalfunksjonen er også synlig for brukeren. Når oppfølgingssenteret har snakket med en bruker er notatene i journalen tilgjengelig for brukeren med en gang.

– Mange pasienter har problemer med husken. De har akkurat kommet fra legen og husker ikke om det var en eller to ganger til dagen de skulle ta medisin. Og var det klokken ni eller ti? I vårt system kan de gå inn i journalen og se hva legen egentlig sa, forklarer Dahle.

Når pasienten har vært gjennom en uke får han en samtale fra oppfølgingssenteret der de går gjennom målingene og ser på ulike variasjoner. Hva var det som skjedde den dagen? Hva kan ha forårsaket det? På den måten kan de se en sammenheng mellom årsak og effekt og pasienten lærer med eksempel i seg selv.

– Vi ser over tid at hvis pasienten kommer i lignende situasjon igjen, så kan de ta riktige valg. De skjønner hvilke symptomer som er knyttet til sykdommen. Hvis noe ikke er knyttet til for eksempel KOLS, så burde de kanskje oppsøke lege. De blir friskere, de får en ny hverdag, føler mestring, er herre i eget liv og blir motiverte til å gjøre de endringene som trengs, sier Dahle.


Ingenting skjer
Da VIS-rapporten ble offentliggjort i april var blant annet helse- og omsorgsminister Bent Høie tilstede.

­– Jeg tenkte at dette ville ta helt av. En sånn type besparelse kan vi ikke sitte på. Men det skjer ingenting – det er helt stille. Er det reelt at kommunene har det trangt? Hadde det virkelig smertet så hadde det vært lett å omplassere ressursene. Ingen tviler på resultatene, men ingenting skjer, sier Dahle oppgitt.

Dignio gikk sammen med Oslo Medtech og ba NyAnalyse se på gevinstpotensialet for hele Norge basert på erfaringene fra VIS-prosjektet. I rapporten NyAnalyse la fram står det at helse-Norge kunne omfordelt 17 millioner hjemmesykepleierbesøk per år om samme teknologi hadde blitt innført på landsplan.

– Vi hadde hatt 9 milliarder kroner å bruke på andre pasientgrupper. Det er betydelige tall. Mye av trykket på hjemmesykepleien hadde blitt borte, sier Dahle.

 

Linkedin-03arrow forwardGroup 68 Copy 13Group 68 Copy 13ListFill 1Fill 1Facebook-04fbGroup 3Fill 1Page 1Group 125Group 3Group 68 Copy 6Group 3Group 68 Copy 12Group 126Loupe CopyPage 1Group 68 Copy 6Group 68 Copy 6twitterFill 1ListGroup 2ArkivNSCC_Logo