Medmenneskelighet satt i system

Det er selskapet Noen AS som har tatt initiativ til å utvikle CareMatch som et nyskapende mobiliseringsprosjekt mellom Noen AS, forskningsinstitusjonen SINTEF og ViVil AS. Sammen skal de utvikle et system som organiserer hjelpetjenester innen demensomsorgen enklere og bedre.

-Vi er invitert inn som teknologipartner. Vår oppgave er å utvikle et system hvor man kan koble komplekse, individuelle hjelpebehov med de rette personene som kan hjelpe, sier Simon Riis Iden, CTO og medgründer i selskapet ViVil AS.

Komplekst koblingsverktøy
Prosjektet fikk nylig tildelt såkalte BIA-midler (se fakta) fra Norges forskningsråd. Kostnadsrammen til prosjektutvikling er satt til 23 millioner kroner, hvorav ViVil står for 6 millioner kroner av disse.

-ViVil har nå fått direkte støtte fra Forskningsrådet via BIA og SkatteFUNN på ca 3,6 millioner kroner, sier Håvard Liltved Dalen, CEO og medgründer av ViVil AS.

Støtten går over tre år, og selskapet ser for seg at de nå kan utvikle en tjeneste som også gir en boost til egen forretningsutvikling og selskapsvekst.

-Hvordan fant Noen AS fram til dere?

- Sintef kjente til oss, vår teknologi og den plattformen vi har i dag som mange frivillige organisasjoner bruker, sier Håvard Liltved Dalen.

ViVil skal de neste tre årene knekke koden til hvordan man enkelt kan høste så mange og komplekse behov som mulig fra pårørende til mennesker med demens for så å kunne koble dette med personer som faktisk kan og vil hjelpe. Selskapet Noen AS har utviklet et system for kvalitetssikring og oppfølging av private, men betalte hjelpere, innen demensomsorg.

-Midt imellom der vil det være en veileder som kobler behov med de frivillige. Denne koblingen overlates ikke i sin helhet til teknologien, men teknologien skal gjøre det enklere for koordinatoren, sier Simon Riis Iden.

-Suksessfaktoren i prosjektet er om vi klarer å koble komplekse behov med de rette medarbeiderne, sier Liltved Dalen.

UTVIKLERE: Simon Riis Iden og Håvard Liltved Dalen i ViVil AS har utviklet en plattform som frivilligheten bruker i dag. De er invitert inn i CareMatch-prosjektet for å videreutvikle et system for å koble hjelpebehov og medarbeidere innen demensomsorgen. (Foto: Hilde Garlid, Validé)

Tilbud til mennesker med demens
CareMatch er et forskningsprosjekt hvor brukerne er viktige bidragsytere til selve sluttproduktet. Så hvordan CareMatch vil se ut og fungerer til slutt, er på dette tidspunktet uklart.

Men at behovet finnes, er det ingen tvil om. Det offentlige klarer ikke å dekke, ei heller avdekke, alles hjelpebehov. Særlig ikke når det kommer til menneskers muligheter til å leve de livene de ønsker, uansett fysiske eller psykiske begrensinger. Skal alle med behov få individuell bistand til et aktivt liv, trengs det frivillige, og ViVil er eksperter på denne koordineringen. De mener at bruk av AI vil gjøre disse koblingene mer presise og raskere.

NRK Brennpunkt har satt søkelyset på knappe ressurser innen brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for mennesker med funksjonshemming. Feltet BPA nærmest skriker etter hjelp til å få koblet komplekse brukerbehov med kvalifisert, frivillig hjelp. I CareMatch ønsker de å finne ut om dette er mulig, innen feltet demensomsorg.

Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse er det 77.000 mennesker med demens i Norge i dag (2019), og antallet forventes doblet i løpet av de neste tiårene. I dag er det mangel på tilbud som støtter aktiviteter som gir mestring gjennom sykdomsforløpet, selv om slikt tilbud blir lovfestet i 2020.

Kan teknologien til ViVil AS og Noen AS gjøre mobiliseringen enklere, mer presis og dermed mer vellykket for alle parter?

ViVil sin styrke er kompetanse innen bruk av kunstig intelligens (AI). Teamet på seks ser store muligheter for selskapets videre utvikling av mobilisering, kobling og kommunikasjon med frivillige ved å bruke AI.

-I dette prosjektet bruker vi egentlig ikke kunstig intelligens, men parallelt med prosjektet vil vi utvikle oss videre i den retningen, sier Riis Iden.

SMARTERE OG TRYGGERE: ViVil rydder opp i jungelen av epostlister, Facebookgrupper og exelark som i dag brukes blant frivillige organisasjoner til mobilisering og kontakt med sine medlemmer. (Foto: Hilde Garlid, Validé)

Frivilligheten trenger digitalisering
Alle som har deltatt på en dugnad, vært medlem i en organisasjon, kor, korps eller vært klassekontakt, kjenner til at å kommunisere og mobilisere deltakere er en frustrerende utfordring. Epostlister, SMS-er, lister, excelark, permer og Facebookgrupper blir opprettet og delt. For hvert nytt styre som blir valgt er alltid første oppgave å sikre at kommunikasjonen til medlemmene og mobiliseringen fungerer. Det gjør den som regel ikke.

-Facebook, Excel-ark, e-post og SMS er verken trygt eller særlig praktisk. Visjonen til ViVil er å gjøre det enklere og sikrere å hjelpe. I 2018 fikk vi personvernreglene (GDPR) som skal regulere uhemmet deling og digital bruk av personopplysninger. ViVil løser disse problemene. Det tar bare noen minutter å opprette en gruppe på ViVil der man kan invitere til aktiviteter, prate sammen og ha oversikt over medlemmer, uten å gå i personvernfella, sier Håvard Dalen.

Natteravnerne, flere kommuner, Frelsesarmeen, Røde Kors, Lions og TEDx og GladMat i Stavanger bruker ViVil-plattformen, og selskapet ser vekstmuligheter både innenlands og utenlands.

-Dette er ikke noe norsk fenomen. Det er en global utfordring, sier Simon Riis Iden, som mener det er en interessant tanke om nordmenn i fremtiden blir «født med» en borgerprofil.

-Norge har en digitalisert befolkning hvor det ville være mulig for alle å ha en personlig profil hvor du registrerer og oppdaterer din kapasitet og dine ferdigheter som kan brukes i frivillig arbeid i sivilsamfunnet. Det kan være nyttig i det små; som å skaffe mannskap til en større festival, men også livsviktig ved massemobilisering ved en pandemi eller naturkatastrofe, sier Simon Riis Iden.