2019 er året hvor velferdsteknologi implementeres i mange kommuner

-Mye gledelig har skjedd i kommuner over hele landet de siste 2-3 årene når det gjelder innstilling og kompetanse til å gjøre teknologiske veivalg for tilrettelagte tjenester for ansatte og innbyggere.

Det sier Jan Holm i Sensio. I tillegg til iherdig innsalg med et stort innslag av markedsopplæring inn mot kommunene og det offentlige de siste årene, har teknologiutviklerne funnet sammen med strategiske partnere. Det gjør at Sensio har eskalert geografisk og økonomisk. Sensio er i dag, sammen med datterselskapet Safemate, Norges ledende selskap innen Smart Velferd og Smart hjem, Sensio med kontorer i Oslo og Stavanger leverer i dag velferdsteknologiske løsninger til mer en 160 kommuner i hele Norge.

Et viktig strategisk partnerskap har Sensio inngått med Atea, som er spesialister i IT-infrastruktur. Atea meldte seg på velferdsteknologimarkedet for snart fireår siden, og har gått fra 0 til over 100 millioner i omsetning på dette området.

Nå skjer det noe i kommune-Norge
Mange selskap som utvikler velferdsteknologi opplever at kommunene og det offentlige beveger seg sakte, at kommunene bruker mye tid på hva de ønsker seg og at de ikke stoler nok på gevinstene med å endre løsningene sine. Men nå skjer det noe.

-I fellesskap har vi vunnet fram i det offentlige markedet. Vi klarer nå bedre å synliggjøre verdiene som kommunene vil få ved å ta i bruk teknologi i et større omfang og på mange flere felt; både på institusjon og «Bo lenger hjemme», sier Holm.

-Hva er det som har skjedd?

-Økt kompetanse i kommunene, fokus på bruker behov – samtidig så ser vi flere og flere kommuner deler erfaringer og mangeflere kommuner går sammen og lyser ut større anbud. Kommunene tenker oftere samskaping nå i stedet for å finne opp hjulet på nytt, sier Marthe Dyrud, forretningsansvarlig velferdsteknologi i Atea.

Hun nevner 25 kommuner på i Møre-regionen som har gått sammen om en anskaffelse, 10 kommuner i Nordhordland, og kommuner i på tvers av geografi som sammen løser felles behov.

-Punkt nummer to er at kunnskapen har økt om hvordan man arbeider med innovative anskaffelser. Det har vært en læringsreise både for oss og kommunene. Vi ser at de som lykkes best, er de som prioriterer å involvere helsetjenesten og brukerne i tillegg til IT- og innkjøpsavdelingene, sier Holm.

-Men innovative anskaffelser er vel langdryge prosesser, det også?

-Det tar tid, men det er en vanvittig god læring for oss som skal levere. Det gir oss rom til å tenke bredere og større og bedre, hver eneste gang. I dialog med kunden kan vi legge listen høyere og dermed drive fram nye innovasjoner, sier Holm.

Hans erfaring er også at der involveringen fra helsetjenesten er god, er det mye lettere å sette i gang når det hele implementeres og fungere i en hverdag.

-De har tatt valget selv. Da er det lettere å bruke, sier Holm.

Nytten av fyrtårn
Når noen kommuner jobber sammen med denne type anskaffelser så blir de også fyrtårn for andre som er usikre både på prosess, pengebruk og kompetanse.

-Noen kommunekonstellasjoner skaffer seg både kompetanse og dedikerte person til å drive prosjektene framover. Innovative anskaffelser som metode fremmer tverrfaglighet og fokus på brukernes behov og situasjon. Folk i kommune-Norge snakker sammen. Flere kommer raskere på banen når de har noen forbilder og steder å hente inspirasjon, sier Marthe Dyrud.

Atea startet sin velferdsteknologireise i 2015.

-Vi visste ikke hvor stort markedet egentlig var, men timingen viste seg å være god. Vi fant så partnere som har gode løsninger, sier Dyrud.

-Min egen læring som Atea sin forretningsansvarlig på området, var rett og slett å besøke kommuner for å forstå hvilke utfordringer og behov de hadde. Så har vi inngått partnerskap som gjør at vi bygger opp tjenester på felt kommunene etterlyser. Vi utvikler ikke noe selv, men vi har salgskompetanse i hele Norge og Norden, rådgivningstjenester og implementering- og infrastrukturkompetanse i bunn. Velferdsteknologi er komplekse løsninger, og som en gjerne vil skal svare på mer enn ett behov. Jeg har stor forståelse for at kommunene opplever denne type tjenester og innkjøp av teknologi både vanskelig og tidkrevende. Skal småkommuner drive alt dette selv, kan halve staben gå med til arbeidet, sier Dyrud.

Institusjon og hjem
Jan Holm i Sensio sier at de har brukt de siste fem årene på å virkelig identifisere markedet, de har innovert og levert anbud og de har signert kontrakter.

-2019 blir det store implementeringsåret. Vi har vunnet mange kontrakter i 2017 og 2018; i år skal det rulles ut. Det har vært en innovasjonsreise for oss også, men nå begynner ting å standardisere seg. Da øker også farten og et fungerende marked kommer bedre til syne. Når noen lykkes, er det er lettere for andre å gå ut med anbud, sier Holm.

Tverrfaglighet og at teknologiske løsninger leveres til flere tjenester samtidig, har også vært et positivt jump framover.

-Kommunene etterlyser løsninger som fungerer både på institusjon og i bo lenger hjemme-markedet. Det er med på å bygge et større marked, sier Holm.

Sist uke signerte Atea og Sensio kontrakt med Randaberg kommune om teknologi til flere institusjoner, og bare i vestlandsregionen skal Atea og Sensio sammen implementere velferdsteknologi hos 50 av 120 kommuner. Verdiene av kontraktene de har signert er på flere 100 millioner kroner.

-Har dere vært heldig på timing, eller er det andre ting som ligger til grunn?

-Å etablere et marked har vært en lang prosess. At det nå løsner må vi nok både takke et iherdig utviklings- salg- og samarbeidsteam, samt modning og kompetanseheving hos kjøperne. Således kan en nok si at timingen er god. Men Sensio kunne ikke gjort dette selv. For Sensio har det vært viktig å bygge gode partnerskap som Atea for å eskalere, sier Jan Holm.